EU er et solidaritetsprosjekt

UNGE STEMMER Nei til EU og Senterpartiet har i det siste kjørt en hard kampanje mot EØS-midlene Norge betaler til EU. Norge betaler omtrent 600 kroner per nordmann i året. Midlene går til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ifølge Nei til EU og Senterpartiet er dette helt unødvendig. Pengene kunne, ifølge dem, […]

UNGE STEMMER

Nei til EU og Senterpartiet har i det siste kjørt en hard kampanje mot EØS-midlene Norge betaler til EU. Norge betaler omtrent 600 kroner per nordmann i året. Midlene går til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ifølge Nei til EU og Senterpartiet er dette helt unødvendig. Pengene kunne, ifølge dem, blitt brukt på en betydelig bedre måte.
Kampanjen viser klart og tydelig at organisasjonene ikke bare er imot norsk medlemskap i EU – de er også imot at aktører i andre europeiske land skal jobbe for å styrke egne innbyggeres evne til å delta i politiske prosesser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Demokratisk møtearena. Selv har jeg lenge vært klar på at EU ikke nødvendigvis er den eneste måten vi kan organisere Europa på. Denne debatten vil de neste årene gå sin gang blant de europeiske landene. Storbritannia skal frem mot 2017 diskutere sin deltakelse i det europeiske prosjektet. De neste dagene vil det også bli klart om Hellas fortsatt skal være med.
Samtidig bærer ikke denne debatten preg av et være eller ikke være for EU. Den kjennetegnes av en åpen diskusjon om unionens størrelse – ikke dens eksistens. Helt ytterst finner vi Nei til EU og Senterpartiet, som mener at EU er et elitistisk prosjekt som sluker penger på en brutal måte. På toppen av det hele sitter en kapitalistisk maktelite som bruker EU som et instrument til å sikre seg enda større rikdom og innflytelse.
På den andre siden befinner jeg meg. Jeg ser EU som en demokratisk møtearena der europeiske politikere kommer sammen. Etter slutten på andre verdenskrig har man brukt et møtebord heller enn en slagmark som møteplass, og man har brukt resolusjonsforslag fremfor stridsvogner for å få gjennom sine meninger. Av og til har vedtaket blitt som man ønsket, andre ganger ikke.

Velstandsutvikling. Så forskjellig virkelighetsforståelse kan man altså ha. Derfor er den siste tidens debatt rundt EØS-midlene en smule fjern for min egen del. De latviske fuglekassene har av Trygve Magnus Slagsvold Vedum blitt latterliggjort på samme måte som Nei til EU tidligere latterliggjorde det folkekjære agurkdirektivet. Ved å vinkle det på den måten vil selv de beste politiske vedtakene virke unødvendige.

Det som for oss er en selvfølge, er for andre en fjern drøm.

I samme åndedrag neglisjerer nei-kameratene den betydning EU har hatt for Europas utvikling de siste 50 årene. Ta for eksempel de tidligere kommunistiske østblokklandene, som har opplevd en velstandsutvikling uten sidestykke. Dette innbefatter et stort antall sosiale rettigheter. Når jeg sier at EU er et solidaritetsprosjekt, er dette et av momentene jeg sikter til.
I slutten av juni var det Skeive Dager i Oslo. For den jevne nordmann er dette en fest hvor vi synliggjør at vi lever i et land der alle kan få være den de er, uten at staten eller noen andre slår ned på det. Det som for oss begynner å bli en selvfølge, er for mange av våre naboer en fjern drøm.
EU er en viktig aktør når det gjelder spredning av menneskerettigheter og demokrati, blant annet gjennom unionens minstekrav til lovverket i nye medlemsstater. Skeives rettigheter faller inn under kravene, og selv om rettighetene i enkelte land i stor grad kun eksisterer på papiret, fører kravene til merkbare endringer.
I Beograd ble den første vellykkede Pride-paraden gjennomført i fjor, med myndighetenes beskyttelse. Serbiske myndigheters argumentasjon var på ingen måte aksepterende eller tolerant overfor skeive, men den var basert på at landet måtte følge prinsippene stadfestet i grunnloven og i menneskerettighetene. Ideelt sett skulle begrunnelsen vært verdien av mangfold. Signaleffekten ved å støtte opp under arrangementet og basere argumentasjonen på menneskerettigheter er likevel essensiell, og er en grunnleggende forutsetning for reelle og like rettigheter for den serbiske befolkingen.

Tankeløst. Tilbake til EØS-midlene er det klart at man alltid vil kunne finne eksempler på prosjekter som for oss virker unødvendige. Men da må man huske at ikke alle land er som Norge. Ved å bevilge EØS-midlene over statsbudsjettet er vi med på å bidra til et litt bedre Europa. Det innebærer både at flere europeere får bygge fuglekasser, og at de samtidig kan gå i homoparader. Det synes i alle fall jeg er et godt tiltak.
Riksrevisjonens gjennomgang viser også at midlene virker etter sin hensikt. Hvorvidt vi får et par fuglekasser «på kjøpet», kan ikke være avgjørende. Jeg har vanskelig for å forstå at nei-kameratene ikke ser dette. Da er det ekstra spesielt å være vitne til den tankeløse kritikken de lirer av seg.


Fjågesund er leder i Europeisk Ungdom.
nikolai@europeiskungdom.no.

---
DEL