Publisert: 03.12.2018
«Norge mangler gode rutiner for å gå i krig,» sto det på lederplass i Bergens Tidende 14. september i år, etter utgivelsen av rapporten som evaluerer bombingen av Libya i 2011. Dessuten: «Noreg har ikkje sendt jagarfly på Nato-oppdrag for siste gong.» Det er nettopp i en slik situasjon at vi trenger gode rutiner for aldri å gå til krig. Vi trenger en infrastruktur for fred.
I 1972 ble Norge det første landet i verden som opprettet et miljøverndepartement. Siden den gangen har rundt 60 land etablert liknende miljødepartementer. Dette har styrket arbeidet for å ivareta miljøinteresser. Nå er det på tide med et fredsdepartement – som i Costa Rica, Nepal og Etiopia (sistnevnte opprettet et i oktober 2018).
Det finnes en global bevegelse for opprettelse av fredsdepartement, Global Alliance for Ministries and Infrastructures for Peace. I Storbritannia har opposisjonsleder Jeremy Corbyn en skyggeregjering, med en skyggefredsminister: sir David Hamilton. Vil Norge følge etter?
NATO kunne prøvd fred
«Forhandlinger kunne ført frem,» sier Arbeiderpartiets leder Gahr Støre til avisen Klassekampen 21. september 2018, syv år etter bombing av Libya. Hva skjedde?
Strukturene for fredsbygging var ikke-eksisterende/fraværende / for svake til å stå imot de mektige våpenmaktene. Våpenprodusentene og våpeneksportørene tjener stort på krig. De skal selge like mange tanks og bombekastere, jagerfly og missiler – år etter år – selv om markedet er mettet. Det trengs et sterkt fredsfaglig miljø for å utvikle og påpeke at det finnes alternativer. At en fredsøkonomi er langt mer bærekraftig enn en krigsøkonomi.
Trident Juncture– NATOs største krigsøvelse i Nordennoensinne –er over.
Trident Juncture – NATOs største krigsøvelse i Norden noensinne – er over. Partyteltene med VIP-tribunene er rigget ned. Der noen så trygghet og forsvar i fremvisningen av drapsmaskiner, så andre krigshissing og aggresjon. Uomtvistelige er miljøødeleggelsene på skog, jorder og dyrket mark. Men ingen tar hovedansvar for å påpeke den fatale sammenhengen mellom militarisme og miljøødeleggelser.
Medias demonisering av Putin, fiendebilder av Iran og massive fryktkampanjer (terror, flyktninger, klima ute av kontroll) etterlater de fleste i en tilstand av apati og avmakt. Vi lever side om side med så sprikende virkelighetsoppfattelser at samfunnet som helhet stirrer paralysert på dommedagsskriften på veggen – uten å klare å enes om noe som helst. Eller?
Folk flest vil jo ha fred
Vi må da kunne finne noe å enes om? Kanskje vi kan si oss enige med forhenværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon: Fredsarbeid er underfinansiert i forhold til militæret, som er overfinansiert.
97 prosent av forskerne er enige: Vi har en hovedfiende. Og det er ikke Russland. Fienden heter klimaendringer og forurensning. For å bekjempe dette er vår eneste sjanse å samarbeide på tvers av landegrenser. Da er avspenning og tillitsskapende fellesprosjekter tidens bud.
Partyteltene med VIP tribunene er rigget ned.
Krig kan forebygges. Frihet er å kunne tenke at det finnes alternativer til ressursødslingen i et Mutual Assured Destruction (MAD) våpenkappløp: Fredskultur kan bygges – fredsjournalistikk kan styrkes – forsoning kan bøte på ydmykelser. Vi har krigsskoler – men trenger å bygge ut tilsvarende undervisning i fredsmekling, ikkevoldelig konfliktløsning og dialogarbeid. Krig kan forebygges gjennom fredsøvelser – ikke krigsøvelser – og ved å gi fredsalternativene et budsjett. Fred må få en stemme ved de ukentlige ministermøtene og i statsråd ved kongens bord. Vi trenger en fredsminister.
Hovedmål for et fredsdepartement vil være å reversere vår nåværende voldskultur ved å fremme en fredskultur. Arbeidsoppgaver vil være å forebygge krig, blant annet gjennom å fremlegge konsekvensanalyser for militær virksomhet, og å vise alternative metoder og ressursbruk ved konflikthåndtering. Det er her de beste hjernene trengs, «for alt vi er og alt vi har …» Fredsdepartementet vil koordinere fredsundervisning som obligatorisk fag på alle nivåer i utdanningssystemet. Departementet vil inneha koordineringsansvar for forebygging av hat, blant annet gjennom en fredelig og human inkludering av flyktninger og andre migranter. Dessuten vil fredsdepartementet administrere den lovpålagte verneplikten for alle – gjennom å opprette ikkevoldelige fredstyrker og en samfunnstjeneste – slik at ungdommene selv kan velge hvilken sektor de ønsker å bidra i når de avtjener verneplikten.
En viktig side ved etableringen av et fredsdepartement er å styrke FNs arbeid, både i Norge og internasjonalt, med resolusjonen om folks fredsrett og FNs handlingsprogram for fredskultur. I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling. Frem til 2030 skal landene jobbe hardt for å nå disse målene. Mål nummer 16, «Fred og rettferdighet», fokuserer på å avskaffe vold.
Å gi fred et sete
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) i Bergen har fått utarbeidet studien To give peace a seat. Arbeidet ble utført i tilknytning til Hardangerakademiet for fred, utvikling og miljø, av Léa Dupouy, med master fra Sorbonne i Paris og fredsstudier fra Universitetet i Tromsø.
Studien handler nettopp om å etablere et fredsdepartement i Norge. Den er strukturert i syv deler som viser ulike områder et fredsdepartement kan arbeide med: redusere vold (I); bøte på traumer (II); hindre hat (III); beskytte sivile og bygge bærekraftig fred (V), skape sosiale og økonomiske resultater (VI), utvikle fredsbygging internasjonalt (VII).
Akkurat som miljødepartementet vil fredsdepartementet samle trådene som i dag er spredt utover ulike departementer og instanser.
Hvilke innspill ville så et fredsdepartement kunne komme med? La oss eksempelvis se på oppgave I, å redusere vold. Hva er alternativene til avskrekking med fare for livet på hele kloden? Jo, her er kortversjonen: For det første distargeting og våpenkontroll. Det viktigste steget for avspenning er å fjerne våpen som kan nå langdistansemål – først og fremst atomvåpen, men også angrepsvåpen som bombefly og langdistanseraketter og missiler. For det andre: alternativ konfliktløsning – Transcend-metoden. Vi har en konflikt når aktører med uforenelige mål er i strid. En konflikt kan føre til vold når en part ikke kan realisere sine legitime mål. Transcend-metoden bruker kreative teknikker for finne veier for alle parter til å realisere sine legitime mål og dermed overskride konflikten.
