Etterlyser ideologi i valgkampen

Den norske valgkampen handler mest om å fordele økt rikdom, mens de tyngre prinsippielle debattene har uteblitt, mener utenlandske journalister som dekker stortingsvalget.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske valgkampen følges av utenlandske medier. Men de fleste sliter med å finne de gode og interessante sakene som de kan servere for sine lesere, seere eller lyttere i utlandet.

– Valgkampen har vært en merkelig historie. Tunge spørsmål som forholdet til EU, innvandring og miljø har ikke fått plass i valgkampen, sier Björn Lindahl. Med base i Oslo dekker han Norge og norsk politikk for blant annet finlandssvenske Hufvudstadsbladet, danske Politiken og de svenske Göteborgs-Posten og Svenska Dagbladet.

Han viser til at valgkampen i stor grad handler om hvordan den økte velferden skal fordeles mellom nordmenn. Björn Lindahl har i sin dekning også lagt merke til at de politiske partiene ikke klarer å samle folk til valgmøtene.

– Velgerne viser liten interesse for det partiene vil ha på dagsorden. At partiene ikke makter å finne de riktige sakene viser demonstrasjonen på Youngstorget i Oslo forrige lørdag. Dette var den største enkeltmanifestasjonen under hele valgkampen. Det er verdt å bite merke i at dette var et arrangement der de politiske partiene ikke deltok, men flere titalls fagforeninger, Attac og fredsorganisasjoner, sier Bjørn Lindahl.

Lite å rapportere

Bengt Lindroth dekker valgkampen for Sveriges Radio. Han mener at når han ser på de sakene som tas opp i valgkampen, så er dette områder som vi kjenner igjen fra både dansk og svensk valgkamp.

– Vi ser de samme diskusjonene om eldreomsorgen, helsevesenet og andre viktige velferdssaker i de tre skandinaviske landene. Eneste forskjellen er at skolen og skolemiljøet har fått en tydeligere plass i den norske valgkampen enn det vi har sett i de to andre landene, sier Bengt Lindroth.

– Det mest spesielle med denne valgkampen er at Arbeiderpartiet ønsker å regjere sammen med to andre partier. Dessuten er det knyttet historie til at SV ønsker å gå inn i en regjering. Det har ikke skjedd tidligere i Skandinavia. Dansk SF var tett på en regjeringsdeltakelse på sekstitallet, mens det i Sverige er utenkelig at Vensterpartiet vil inngå i en regjering sammen med sosialdemokratene.

Bengt Lindroth savner en diskusjon om hvordan nye arbeidsplasser skal skapes i Norge.

– I hvilken del av samfunnsøkonomien skal de nye jobbene komme. De to alternativene snakker om å få ned ledigheten, men debatten virker betydelig tammer i Norge enn i de andre landene.

Gísli Kristjánsson, som jobber for den statlige islandske radioen RÚV, mener at skillelinjene mellom høyre- og venstresiden er tydeligere i Norge enn i mange andre land.

– Valgkampen virker saklig. Spørsmål knyttet til moralisme og materialisme er dominerende, sier Gísli Kristjánsson, som mener at partiene kan virke som isolerte institusjoner.

Mange debatter

Alister Doyle er korrespondent for det internasjonale nyhetsbyrået Reuters. Han har blant annet lagt merke til at interessen for å delta i debatter både i mediene og i direkte kontakt med folk er mye større i Norge enn i mange andre land.

– Det er veldig spesielt at de to ledende statsministerkandidatene, Stoltenberg og Bondevik, møtes til hele ti debatter. I Tyskland møtes de to statsministerkandidatene kun én gang før valget den 18. september. George W. Bush og John Kerry møttes kun tre ganger i direktedebatt før presidentvalget i 2004, sier Alister Doyle.

Doyle er også opptatt av den åpenheten som preger den politiske debatten i Norge og Norden.

– Selv om Norden har opplevd drap på ledende politikere, som Olof Palme i 1986 og Anna Lindh i 2003, så ser vi fremdeles at statsråder og politikere går i gatene og hilser på velgerne.

---
DEL

Legg igjen et svar