Etterlyser internasjonale reguleringer

Den norske E-tjenestens samarbeid med andre lands etteretningstjenester kan føre til overvåking av norske borgere i Norge. Vi trenger internasjonale reguleringer, sier Snowden-advokat Ben Wizner.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

I Ny Tid nr. 14 i år skrev vi om Norges medlemskap i den såkalte «ni øyne»-klubben, et etterretningssamarbeid mellom landene USA, Canada, England, Australia New Zealand, Frankrike, Nederland, Danmark og Norge. Informasjonen om etterretningssamarbeidet kom som et resultat av gradert informasjon, som den tidligere CIA-ansatte IT-teknikeren Edward Snowden lekket i 2013. Landene samarbeider blant annet om utveksling av informasjon innhentet av hverandre. Menneskerettsadvokat Jon Wessel-Aas forteller at informasjonsutvekslingen som foregår mellom de ulike landene i dag, er lite lovregulert: «I praksis kan to naboland som fysisk grenser til hverandre, gjensidig bytte informasjon om hverandre. Det finnes selvsagt reguleringer når det gjelder hvilke deler av denne informasjonen som kan offentliggjøres. Men det at ingen holder kontroll, fører til at det er lite kunnskap om hva som skjer med denne informasjonen. Selv om informasjonen kanskje slettes fra en database, kan den spre seg til en annen. Dette ender med at man ikke vet hvem som har informasjon om hvem,» sier Jon Wessel-Aas til Ny Tid. Han mener det er grunn til å være oppmerksom på hvilke konsekvenser masseovervåkning kan få i fremtiden: «Det er få som tenker at innhenting av informasjon betyr så mye. Men er du for eksempel en journalist som skriver noe kritisk om den norske Etterretningstjenesten, kan etterretningstjenesten i Norge henvende seg til en annen etterretningstjeneste for å innhente informasjon om deg og kildene du benytter. På denne måten har de omgått reglene, uten å gjøre noe som er i strid med loven. Poenget er at dette er regler som er veldig lette å omgå,» forteller Aas. I Norge er det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har anledning til å overvåke norske borgere på norsk jord. Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) har kun anledning til å overvåke utenlandske borgere på norsk jord og norske borgere i utlandet. Men fordi det er mulig å utveksle informasjon, vil E-tjenesten i praksis ha mulighet til å innhente informasjon om norske borgere i Norge. «Tradisjonelt sett har E-tjenesten få restriksjoner på hva de kan gjøre. De har utvekslet informasjon veldig fritt. Som regel er informasjonen om utlendinger ikke regulert. Etter dagens regler kan forsvarets E-tjeneste utveksle informasjon, også om norske borgere, uten domskontroll. Er du utlending som overvåkes, har du ingen rettigheter med tanke på informasjonen som samles inn om deg,» sier Wessel-Aas. Internasjonalt. Ben Wizner er direktør for organisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) sitt prosjekt Speech, Privacy & Technology, og er en av advokatene som i dag jobber tett med Edward Snowden. Han mener det er viktig å få på plass internasjonale reguleringer når det gjelder overvåkning utenfor landegrenser:

«Det vi i dag jobber mest med, er hvordan Snowden kan være mest mulig aktiv i denne debatten.» Ben Wizner

«Noe av det viktigste som må skje når det gjelder masseovervåkning, er å skape global bevissthet og debatt om regler for å overvåke mennesker i utlandet. Det er mye kritikk rettet mot amerikansk etterretning for deres regler om overvåking. På en måte er den berettiget, siden mange europeiske land har strengere regler for hva som er lov når det gjelder overvåking av egne borgere på egen jord. Det jeg imidlertid savner, er europeiske regler for overvåking av utlendinger. Dette er en debatt vi allerede er i gang med i USA, som jeg håper at vi vil se også i resten av verden,» sier Ben Wizner til Ny Tid. Han peker på behovet for å fastsette klare regler for innsamling av informasjon: «Noe av det som blir viktig å diskutere i fremtiden, er hva hva slags beskyttelse vi trenger mot denne typen teknologi. Noen mener at det er for sent å stoppe innsamling av informasjon, og at det beste vil være en streng regulering av hvem som kan ha tilgang til denne informasjonen i fremtiden. Jeg mener det vil være mer bærekraftig å utarbeide strenge regler, også når det gjelder innsamling, herunder hvem som skal ha tilgang til innsamlede data fra Google og andre nettselskaper, og hva som skal til for at myndighetene skal få tilgang til informasjon som samles inn. Hvem som kan få tilgang til det innsamlede stoffet, er noe som kan endre seg underveis,» forklarer Wizner. Etter at det ble klart at det var Edward Snowden som sto for avsløringene i 2013, har Snowden vært bosatt i Russland, hvor han foreløpig har oppholds- og arbeidstillatelse. Han kan forlate landet, men risikerer da å bli pågrepet og utlevert til USA, hvor han vil bli stilt for retten og tiltalt etter spionlovgivningen. «Det er veldig vanskelig å forutse hva som vil skje med Snowden i fremtiden. Hadde noen for to år siden fortalt meg at Snowden ville bli nominert til Nobels Fredspris for avsløringene han kom med, ville jeg ikke trodd på dem. Dette, blant mange ting, vitner om at Snowden av de fleste i verden anerkjennes som en forsvarer av demokrati og av menneskerettigheter. Jeg håper og tror at dette også er en holdning som vil bli så veletablert i USA at Snowden kan returnere uten å måtte tilbringe år i fengsel,» sier Wizner. Han presiserer at Snowdens fremtidige juridiske status ikke er hovedområdet de to jobber med i dag. «Snowdens andre mål var å få et rettferdig utfall av sin egen sak. Hans første mål var imidlertid å sette søkelyset på et demokratisk verdensproblem, og å kunne delta i denne debatten på en best mulig måte. Så det vi i dag jobber mest med, er hvordan Snowden kan være mest mulig aktiv i denne debatten,» forteller Wizner. Resultater. Snowdens avsløringer har fått mennesker verden over til å sette søkelys på masseovervåking. I USA har avsløringene nå ført til at NSA er stilt for retten, beskyldt for å bryte lovfestet rett til beskyttelse. I september anla ACLU et søksmål mot NSA for masseinnsamling av amerikanske borgeres telefonlogg, med formål om å avvikle innenlands masseovervåking og slette de allerede innsamlede dataene. I juni 2013 avslørte avisen The Guardian en rettskjennelse fra Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC) til telefonselkapet Verizon Business Network Services. Kjennelsen ba selskapet om på daglig basis å samle og levere telefondetaljer, inkludert hvem som snakker, når samtalene fant sted og hvor lenge de varer. Denne typen informasjon, også kjent som metadata, kan avsløre intime detaljer om menneskers privatliv. Den 15. mars saksøkte flere selskaper, blant annet Wikimedia Foundations og Amnesty International USA, NSA for et av deres datainnsamlingsprogrammer. Organisasjonene mener at et tillegg til loven om fysisk og elektronisk overvåking, Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA), bryter med den lovfestede retten til ytringsfrihet og privatliv. Tillegget fra 2008 gir NSA retten til «tilfeldig» innsamling av informasjon fra amerikanske borgere hvis etterretningsmålet er en utenlandsk statsborger som antas å befinne seg utenfor USA. Saken føres i en føderal domstol i staten Maryland. «Disse sakene er et gjennombrudd for oss som jobber med personvernrettigheter. Tidligere forsøk på å stille NSA for retten har blitt avfeid med at det ikke var mulig å oppdrive bevis for overvåking. Men etter avsløringene Snowden kom med, er ikke dette lenger et argument som kan brukes. Denne utviklingen er ene og alene på grunn av Snowden,» avslutter Wizner. Kontroll. I 1996 opprettet Stortinget EOS-utvalget for å føre kontroll over norske overvåkningstjenester. I 1999 ble det tatt inn i utvalgets regelverk at de skulle ta hensyn til menneskerettighetene og ytringsfrihetsprinsippet. I fjor opprettet Stortingets presidentskap et utvalg, som for første gang siden EOS-utvalget ble opprettet skal evaluere utvalgets virksomhet, rammebetingelser og regelverk. Norges avdeling av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge) er en av organisasjonene som kommer med innspill til hva en slik evaluering bør inneholde. Tirsdag denne uken leverte de sin vurdering av hva av EOS-utvalget bør forbedre og endre i fremtiden. I vurderingen tas det også til orde for å styrke EOS-utvalgets mulighet til å føre kontroll over EOS-tjenestens utveksling av personopplysninger med utenlandske samarbeidende tjenester. I vurderingen påpeker ICJ-Norge også at praksisen EOS-utvalget i dag fører, der de holder opplysninger om ulovlige overgrep fra EOS-tjenesten tilbake fra den som har blitt overvåket, er i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

E-tjenesten skal ved to anledninger i fjor ha drevet ulovlig registrering av norske borgere på norsk jord.

«Mye av problemet er jo at denne overvåkningen skjer i det skjulte, og at mennesker som overvåkes, ikke får vite om det i ettertid,» sier Wessel-Aas, som også er leder av ICJ-Norge. Han utdyper: «Har du for eksempel vært ansett for å være en trussel for rikets sikkerhet, mistenkt for å ha planlagt terror, kan dette føre til at du blir pålagt begrensninger som du ikke kjenner til. Du kan bli flagget i ulike systemer, noe som kan bli problematisk når du reiser, søker jobb eller liknende. Du vil heller ikke få noe informasjon om dette,» forteller Wessel-Aas. EOS-utvalget tar i dag imot klager fra mennesker som mener seg overvåket. Men klageren vil ikke få informasjon om hvorvidt han eller hun faktisk ble overvåket eller ikke. Leder for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, forteller Ny Tid at denne typen opplysninger i dag anses for å være gradert informasjon: «Utvalget har juridisk tolket det dit hen at det å gi informasjon til en person om vedkommende vært overvåket eller ikke, defineres som gradert informasjon, og har dermed ikke informert om dette. I klagesaker undersøker vi om personen er registrert, og informerer deretter vedkommende om at saken er undersøkt, og at hvis vi har funnet noe kritikkverdig, er det nå slettet. Dette er imidlertid noe som skal evalueres nå, så vi avventer konklusjonen,» forklarer Løwer. «I hvilken grad har EOS-utvalget i dag mulighet til å få oversikt over hvilke personopplysninger norsk E-tjeneste utveksler med andre lands E-tjenester?» «Det er et uavklart spørsmål som vi har bedt Stortinget ta stilling til. De har igjen gitt evalueringsutvalget (Solbakken-utvalget) i oppdrag å vurdere saken. Den begrensede kontrollmuligheten gjelder særlig sensitive saker, som i dag utgjør et fåtall. Jeg kan ikke si hvor mange saker det er snakk om, men det er ikke mange,» sier Løwer. Overvåker. Av EOS-utvalgets årsrapport for 2014 kommer det frem at E-tjenesten ved to anledninger i fjor skal ha drevet ulovlig registrering av norske borgere på norsk jord. Det ene tilfellet dreide seg om overvåkning av en person i fire måneder, da vedkommende kom tilbake til Norge etter å ha tilbrakt tid i utlandet. E-tjenesten skal ha vært klar over at personen var tilbake i Norge, men likevel ikke ha avsluttet informasjonsinnsamlingen. I det andre tilfellet skal norsk E-tjeneste ha iverksatt innsamling av informasjon mot en norsk borger på norsk jord, noe som er i strid med E-lovens paragraf 4. Løwer forteller at regelbrudd fra overvåkningstjenestenes side ikke får direkte konsekvenser: «EOS utvalget har ingen direkte sanksjonsmulighter overfor de hemmelige tjenestene. Vår oppfølging av saker eller funn som vi gjør under inspeksjonene i løpet av året, og som fører til kritikk av tjenestene, rettes til tjenestene i brevs form. De rapporteres også til Stortinget i den årlige meldingen, og i større saker i særskilte meldinger til Stortinget. Årsmeldingen følges av en debatt i plenum i Stortinget, og det er i tilfelle politikerne som følger opp ved kritikk til ansvarlig statsråd, eller ved eventuelle lovendringer,» sier Løwer. Hun forteller at utvalget selv ser et behov for en evaluering av eget regelverk og arbeidsmetoder: «Det internasjonale samarbeidet er større i dag enn det var tidligere, og måten man utveksler informasjon på har også endret seg. Nå er det på tide å se om måten vi arbeider på er egnet til å føre kontroll over dette,» sier Løwer.


EOS-utvalget har siden 1996 drevet kontroll med norsk overvåkningstjeneste. Nå evalueres utvalgets regler og arbeidsmetoder for første gang. Av EOS-utvalgets årsrapport for 2014 fremgår det at norsk E-tjeneste ved to anledninger skal ha bedrevet ulovlig informasjonssamling om norske borgere på norsk jord. Etter Snowden-avsløringene i 2013 ble det klart at norsk etterretningstjeneste sammen med landene USA, Canada, England, Australia, New Zealand, Frankrike, Nederland og Danmark er en del av etterretningssamarbeidet som kalles «ni øyne»-klubben. Hva slags informasjon som utveksles mellom forskjellige lands E-tjenester, er i dag lite lovregulert.


  Heinesen er journalist i Ny Tid.  

---
DEL