Etter tonenes slutt

Eurovisjonens sangkonkurranse i Baku er over, men undertrykkelsen fortsetter som før. President Alijevs nyeste påfunn er en lov som fritar maktapparatet fra å informere om sine aktiviteter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Malahat Nasibova er leder av Aserbajdsjans «Democracy & NGOs Development resource Center» i enklaven Nakhitsjevan. I 2009 ble hun tildelt Raftoprisen. Nasibova skriver eksklusivt for Ny Tid.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Baku, Aserbajdsjan. Ved begynnelsen av Eurovisjonens sangkonkurranse (Melodi Grand Prix) i Baku i år, med hovedfinale den 26. mai, var det et visst press fra opposisjonspartier og menneskerettighetsorganisasjoner mot det politiske regimet. Det dannet seg en forventning i samfunnet om at myndighetene ville begynne å frigi politiske fanger etter internasjonalt press.

Slik gikk det imidlertid ikke. President Ilham Alijev valgte å ignorere de demokratiske statene og organisasjonene. Med stor politisk vilje forsøkte han å gjøre kritikken og kravene irrelevante. Regjeringens ideologer forsøkte å få de politiske fangene til å skrive under på en erklæring som ville sette dem fri. Dette nektet fangene å gjøre, og de sitter ennå inne.

Dagen før markeringen av Hærens dag, 26. juni, satte Alijev likevel fri 64 fengslede, hvorav ni var politiske fanger. Denne usikkerheten i maktapparatet, og de stadige problemene med politiske arrestasjoner, er et tegn på uviljen mot å ta i mot demokratiet. Etter Eurovisjonens sangkonkurranse gikk myndighetene inn for en reaksjon på samme måte som i mange av de arabiske landene. Disse reaksjonene skapte mye frykt i befolkningen.

Eksperter regner med at autoritære regimer verden over har blitt mer påpasselige med sosiale medier etter Den arabiske våren. I stedet for å høre på befolkningen og åpne for politiske og økonomiske reformer, har disse regimene satt inn sine egne folk for å kontrollere internett og spionere på aktivister.

Kjemper for internettfrihet

I juni ble Freenet etablert – et internasjonalt forum for frihet på internett. Nå kommer hele verdens oppmerksomhet til å være rettet mot det internasjonale forumet for nettfrihet, som skal avholdes i november. Ved å bruke denne muligheten har aktivistene sørget for at det blir klart for hele verden hvordan internett i Aserbajdsjan er monopolisert, og hvordan bloggere forfølges og tidvis arresteres.

Selv er jeg tilhenger av denne kampanjen. Jeg støtter internettfrihet, og setter pris på at verdens oppmerksomhet vendes mot landet mitt.

Store tilstelninger som dette kan åpne små vinduer for demokratiets forkjempere og føre til at det internasjonale samfunnet holder ord.

Koalisjonen av internasjonale organisasjoner kom med et utsagn om ytringsfrihetens dårlige kår i etterkant av sangkonkurransen.

Den internasjonale partnerskapsgruppen for Aserbajdsjan, IPGA, har bedømt myndighetenes nylige steg for å ytterligere begrense ytringsfriheten og informasjonsfriheten i landet. De har utarbeidet en rapport der de framhever forfølgelse av og trusler mot journalister og aktivister.

Den 21. juni i år ble Khilal Mamedov, redaktør for avisen Tolisi Sado, arrestert under mistanke av narkotikabesittelse. Dagen etter ble han dømt til tre måneders fengsel. Fotograf og journalist Mekhman Guseinov ble arrestert 12. juni, beskyldt for hærverk. Han kan vente seg en straff på opptil fem år.

Sjefredaktøren i avisen Zjurnal, Avaz Zeinally, befinner seg også under arrest. Han er i retten nå. Videre er syv andre journalister i fengsel: Anar Bairamly, Ramin Bairamov, Vugar Gonagov, Zaur Guliev, Aidyn Dzjaniev, Taleh Khasmamedov og Ilham Suleimanov.

På Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) sin liste over politiske fanger er Aserbajdsjan registrert med 89 innsatte. Christopher Strasser, representanten for PACE, har gitt denne listen til landets myndigheter og bedt dem ta den til etterretning.

Ny informasjonslov

En ny lov stadfester at myndighetene ikke behøver å informere om sine aktiviteter om informasjonen setter politiske, økonomiske og militære interesser i fare. Også kommersielle aktører kan beskyttes av denne loven, slik at de ikke trenger å oppgi hva de investerer og hvem de handler med. Denne informasjonen kan nå lovlig holdes tilbake fra pressen og allmenheten.

Dette er absurd. Denne loven kommer til å tjene korrupte interesser. Ifølge mine venners analyser er neste skritt en innstramming av presidentens maktmonopol, en styrking av diktaturet. Et slikt regime har ikke behov for et samfunn, men en befolkning bestående av zombifiserte roboter. Alt er tilrettelagt for at vi ikke skal motta noen informasjon – stikk i strid både med vår egen grunnlov og med europeiske konvensjoner.

Journalister i Aserbajdsjan, og hele sivilsamfunnet, regner med at denne informasjonsloven er innført for å skåne presidentfamilien og dens nærmeste fra ubehageligheter. Denne tilsløringen av enkelte firmaers aktiviteter vil ha en negativ effekt på kampen mot korrupsjon.

Aserbajdsjan ligger allerede på 143. plass – av til sammen 183 land – på Transparency Internationals liste. Etter innføringen av den nye informasjonsloven risikerer vi å synke ytterligere.

Våre journalister fortsetter kampen mot denne reaksjonære loven, mens utenlandsk presse forhåpentligvis vil rapportere om korrupte trekk i presidentens familie. Dette må gjøres, for Alijevs korrupte prosjekt sprenger alle grenser.

Om vi ikke snart får radikale endringer i Aserbajdsjan, står makthaverne i fare for å lide samme skjebne som andre falne diktatorer.

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 03.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL