Etter revolusjonen


Hvorfor er alle samfunnets overganger jordskjelv som streber etter noe bedre, men som ender i noe forferdelig?

Email: ors@olerobertsunde.com
Publisert: 2018-11-01
Den franske revolution I og II
Forfatter: Thomas Carlyle
Martins Forlag, Danmark/Norge

Jeg leser en dansk oversettelse av Carlyles tobindsverk, det er Uffe Birkedal som er oversetter – han er svært raus med mange fotnoter. Den er fra 1926; åpningen er fantastisk og om den aldrende kong Ludvig XV som ligger for døden – og det er ingen i Frankrike som bryr seg, fratatt hoffet, kongens sønn, og hans østerrikske kone, bak det store vinduet i Versailles – «Oeil-de-Boeuf»; eller som det står i en fotnote: «Salen ved Siden av Kongens Privatværelser i Paladset, saaledes kaldet efter sit store runde Vindue. Ordet brugtes ogsaa tit for at betegne de Hoffolk, som samlede sig dér i Haab om Foretræde hos Kongen.»

Fra kongens sengehøyde, så å si, studerer Carlyle begynnelsen på den franske revolusjon og tar mer og mer dens høyde når det virkelig drar seg til, og du verden som det drar seg til, og som ofte med britisk sarkasme, om et helt folk som går sultent til sengs og et hoff og en adel som gir blaffen. Boken er full av hardtslående aforismer, som den om Ludvig XV som ikke tålte at noen snakket om døden, selv om han av og til, etter å ha vært på jakt, grublet over døden, og en gang han møtte en fattig bonde med en fattig kiste på en hjemmesnekret katafalk, spurte hvem som var død, og fikk til svar at det var en som kongen hadde sett jobbe i nabolaget sitt, hvorpå kongen spurte hva han døde av, av sult, sa bonden, da sporet kongen hesten.

Boken er full av hardtslående aforismer.

Så døde den gamle kongen bak okseøyet, 10. mai 1774, og en ny tid begynte, og dette kapitlet innledes med et sitat av Montesquieus «Lykkelig det Folk, hvis Aarbøger er kedelige»; det er et sitat som Carlyle vrir på og ikke helt vil fatte, og at Montesquieus heller mente, satt på spissen: «Lykkelig det Folk, hvis Aarbøger er ubeskrevne.» For det var det som skjedde i Frankrike; ikke det som har vært, men det som kom, og om det som kom, var det helt taust, og han spør om det var illevarslende, liksom svaret ligger i spørsmålet, og en usunn fred hvilte over Frankrike i de kommende ti årene etter den gamle kongens død.

Ubetalte regninger

Og det som kom, var taushet, som om ingen ville vite noe som helst – alle vil bare glemme – og Carlyle kaller det som skjer under Ludvig XVI, for en taus gullalder: papirets gullalder, for bankpapir kunne man kjøpe når det ikke var mere gull, før det ble et veritabelt jordskjelv, og …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)