Etter revolusjonen

Den franske revolution I og II
Forfatter: Thomas Carlyle
Forlag: Martins Forlag, Danmark/Norge

Hvorfor er alle samfunnets overganger jordskjelv som streber etter noe bedre, men som ender i noe forferdelig?

Jeg leser en dansk oversettelse av Carlyles tobindsverk, det er Uffe Birkedal som er oversetter – han er svært raus med mange fotnoter. Den er fra 1926; åpningen er fantastisk og om den aldrende kong Ludvig XV som ligger for døden – og det er ingen i Frankrike som bryr seg, fratatt hoffet, kongens sønn, og hans østerrikske kone, bak det store vinduet i Versailles – «Oeil-de-Boeuf»; eller som det står i en fotnote: «Salen ved Siden av Kongens Privatværelser i Paladset, saaledes kaldet efter sit store runde Vindue. Ordet brugtes ogsaa tit for at betegne de Hoffolk, som samlede sig dér i Haab om Foretræde hos Kongen.»

Fra kongens sengehøyde, så å si, studerer Carlyle begynnelsen på den franske revolusjon og tar mer og mer dens høyde når det virkelig drar seg til, og du verden som det drar seg til, og som ofte med britisk sarkasme, om et helt folk som går sultent til sengs og et hoff og en adel som gir blaffen. Boken er full av hardtslående aforismer, som den om Ludvig XV som ikke tålte at noen snakket om døden, selv om han av og til, etter å ha vært på jakt, grublet over døden, og en gang han møtte en fattig bonde med en fattig kiste på en hjemmesnekret katafalk, spurte hvem som var død, og fikk til svar at det var en som kongen hadde sett jobbe i nabolaget sitt, hvorpå kongen spurte hva han døde av, av sult, sa bonden, da sporet kongen hesten.

Boken er full av hardtslående aforismer.

Så døde den gamle kongen bak okseøyet, 10. mai 1774, og en ny tid begynte, …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte