Etter landreformene

Landet som en gang var det sørlige Afrikas brødkurv har hatt en dyster utvikling etter landreformene som ble introdusert i 1999.

Under et nylig statsbesøk til Sør-Afrika uttalte president Robert Mugabe at han «ikke ville se et eneste hvitt ansikt». Dette kastet en mørk skygge over rasespørsmålet i Zimbabwe, og peker tilbake til 1999, da landreformer ble introdusert av den ZANU-PF-styrte regjeringen for å motarbeide støtten det nyetablerte Movement for Democratic Change-partiet (MDC) fikk fra hvite jordeiere. Med Morgan Tsvangirai i spissen utgjorde det arbeiderstøttede MDC en stor trussel for president Robert Mugabes 19-årige styre.
I perioden 1999–2003 var zimbabwere vitne til en tvungen fjerning av hvite bønder. Lover ble raskt etablert for å rettferdiggjøre de brutale overtakelsene av gårder. Krigsveteraner, som siden frigjøringen i 1980 hadde ønsket en landreform, ble plutselig jordeiere, mens regjeringsministre utnyttet sin posisjon og ble eiere av flere gårder. Noen hvite bønder forble på gårdene, mest på grunn av forholdet de hadde til lokalsamfunnet, i tillegg til at de nye eierne ville utnytte kunnskapen og utstyret til de hvite bøndene.

Dyster utvikling. Derimot visste ikke de nye «vinnerne» av landreformene hva de skulle gjøre. Noen solgte alt utstyret de fant på gårdene, eller gikk inn for å ødelegge det de så på som etterlevninger fra kolonitiden. I de østre høylandene ble store deler av banan- og macademia-
plantasjene overtatt av innflytelsesrike politikere, som innhøstet det de fant, og ble fraværende landeiere. Vann- og gummiplantasjer ble invadert. Folket i provinsen sørger i dag over tapet av sin største arbeidsgiver, nemlig tømmerindustrien.
De nye jordeierne ble en del av klassen til Zimbabwes småskalabønder. Det som skilte dem ut fra de hvite bøndene, var at de hadde land, men ingen kapital til å kjøpe materialer og landbruksredskaper. De manglet erfaring og kunnskap, og var uvitende om de nye trendene i landbruks-
industrien. Siden regjeringen hadde gitt dem landet, regnet den også med at de ville gi dem frø, gjødsel og annet materiale.

I dag har Zimbabwe blitt til en 35 år gammel pariastat. For et land som en gang var det sørlige Afrikas brødkurv, og der tusenvis av mennesker for et par år siden ble styrket gjennom landreformene, er dette en dyster utvikling.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.