Etter Jens til Burma

[NB! Ingress er korrigert, red. anm.] Telenor, Statoil og Jotun er på vei inn i omstridte Burma. Finansmarkedsfondet gir 900.000 kr til studie- og reportasjetur for norsk presse.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

[NB! Rettelse 09.12.13: Opprinnelig ingress lød slik: «Telenor, Statoil og Jotun er på vei inn i omstridte Burma. Finansdepartementet gir 900.000 kroner til norsk presse for at de skal fortelle deg om norske statsbedrifter i verdens 5. mest korrupte land. Opposisjonen står ikke på møtelisten. Burmakomiteen er ikke kontaktet.» Etter påpekning av feil, Burmakomiteen var kontaktet i forkant, er ingressen korrigert til det gjeldende og mer presise, red. anm.]

Studietur. «Følg norsk næringsliv til Myanmar.»

Dette er tittelen på nyhetsbrevet som Institutt for Journalistikk (IJ) sendte ut til norsk presse onsdag formiddag 13. februar. Det står så: «Norske bedrifter står i kø for å etablere seg i Myanmar. Pressen må følge med. Meld deg på IJs studie- og reportasjetur høsten 2013.»

Norske medier blir lokket med svært gunstige priser på reise til omstridte regimet, der nobelprisvinner Aung San Suu Kyi er løslatt, men hvor flere i opposisjonen mener juntaen bare har valgt en ny strategi for å holde seg ved makten.

IJ skriver: «Finansmarkedsfondet støtter reisen, derfor er egenandelen på bare 10.000 kroner.» Det opplyses imidlertid ikke at Finansmarkedsfondet ene og alene er opprettet og styrt av Regjeringen ved Finansdepartementet, under ledelse av Sigbjørn Johnsen (Ap).

Ny Tid får opplyst at dette fondet (vedtekter, PDF-link) spanderer 900.000 på 10 norske journalister, slik at de kan reise på en åtte dagers tur til Burma (av norske myndigheter/IJ kalt Myanmar) i august/september. Det skal ikke være avklart avtalte møter med opposisjonen, som har kjempet for demokrati siden juntaen tok makten i 1962. Men de norske journalistene blir gjennom Finansdepartementets fondstøttede reise lovet møter med norske bedrifter og «lokale myndigheter»:

«I Myanmar får du møte representanter for norsk næringsliv og lokale myndigheter, og du får tid til å lage egne reportasjer.»

«Nytt marked»

Det påpekes vel å merke at Burma er verdens femte mest korrupte land, ifølge Transparency International. Men samtidig er det statsselskaper som Telenor framheves for pressen å skrive om:

«Men Myanmar og også et stort nytt marked, med 60 millioner innbyggere. Svært få av dem har mobiltelefon og Telenor er allerede på plass. Landet har store naturressurser, er strategisk plassert mellom India og Kina og mye ligger til rette for en rivende økonomisk utvikling.»

IJs kursleder Trygve Aas Olsen kan ikke se noe problematisk ved at norske medier får støtte fra et regjeringskontrollert fond for å reise og skrive om norske statsseide selskaper i det regimestyrte Burma [Presisering: Formuleringen i forrige setning er Ny Tid sin, red. anm.]:

– Burma er et unikt eksempel på globalisering. På kort tid har landet gått fra å være lukket til å åpne seg noe, selv om det på mange måter er en lang vei å gå. Åpningen fører til at multinasjonale selskapene kaster seg over landet, dette gjelder også norske bedrifter. Da er det viktig at mediene setter søkelys på de etiske utfordringene i møtet mellom norsk næringsliv og det burmesiske samfunnet, sier Aas Olsen til Ny Tid.

På tross av den positive utviklingen som landet har gjennomgått, gir landets lovverk liten beskyttelse både for lokalbefolkning og for næringsliv. Regimet er for tiden i heftig strid både med Kachin-opprørere i nord og den muslimske Rohingya-minoriteten i vest. Ny Tids Rangoon-spaltist Mon Mon Myat skrev i sin spalte i januar: «Militærets makt i Burma vedvarer. Den har bare blitt overført til andre samfunnsområder.»

Advarer

Den norske Burmakomité advarer mot ukritiske investeringer i Burma. Audun Aagre, fungerende daglig leder, ønsker at næringslivet og pressen tar kontakt med uavhengige organisasjoner før turene.

– Burmakomiteen mener det er bra at norske selskaper investerer i Burma, så lenge de setter seg godt inn i de lokale forholdene og har med seg en grunnleggende ansvarlighet og etikk. Vi håper at Finansmarkedsfondets støtte til denne turen er et eksempel på at norsk næringsliv tar utfordringene i Burma på alvor, og at man ser at man trenger en kritisk presse for å følge med på norske investeringer. Vi vil oppfordre norsk næringsliv til å ta kontakt med oss, eller andre norske organisasjoner med lang erfaring i Burma, for faglige innspill. Hvis man ikke har med seg ansvarlighet og etikk, er det bedre å la være, sier Aagre.

Han påpeker:

– Den største utfordringen er sikre at investeringene ikke skader, og at man bidrar til å redusere korrupsjon fremfor å øke den. Burma er etnisk mangfoldig. Mesteparten av naturressursene finnes i områdene som er konfliktområder etter langvarig borgerkrig og alvorlige brudd på menneskerettighetene. Det er viktig å sørge for at investeringene kommer lokalbefolkningen til gode, også i de etniske områdene. Vi håper næringsliv som ønsker å gå inn eller investere i Burma tar innover seg denne virkeligheten og gjør gode forundersøkelser, sier Aagre.

Viktig rolle

IJs kursleder Trygve Aas Olsen mener norske journalister kan ha en viktig rolle når det kommer til å påse at menneskerettighetene i landet blir ivaretatt.

– Norsk og utenlandsk næringsliv kommer til å støte på store utfordringer når det kommer til etiske retningslinjer ved etablering av virksomheter i landet. Derfor er det viktig at mediene holder øynene åpne og følger med på hva som skjer, sier Aas Olsen.

Presseinstituttet mottar 900.000 kr fra Finansfondet, som forvaltes av Forskningsrådet. Aas Olsen ser det som uproblematisk at instituttet mottar støtte fra fondet.

– Vi hadde ikke hatt mulighet til å få til denne turen, hadde det ikke vært for offentlig støtte. Å motta denne støtten, ser jeg på som fullstendig uproblematisk. Forskningsrådet er frikoblet fra politiske interesser, fondet har et eget styre og er opprettet blant for å støtte forskning, informasjon og allmennyttig informasjon. Vi faller under den siste kategorien, avslutter Aas Olsen.

Den 6. november opprettet det norske selskapet Jotun sin virksomhet i Burma, og i mars søker kommunikasjonsselskapet Telenor om to lisenser til drift i Burma. Statoil har også vært ute og vist offentlig interesse for å etablere sin virksomhet i landet. Den norske Burmakomité er fornøyd med at Institutt for Journalistikk setter søkelys på utenlandske investeringer i Burma:

– Vi har sett flere eksempler på at Burmas myndigheter har konfiskert eiendom og fengslet de som protesterer. Det er lett å trå feil i Burma, og norsk presse spiller en viktig rolle, sier Aagre i Burmakomiteen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.02.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL