Etter EU-valget: Europa – hva nå?

GRØNT VALG: Framover blir grensekontroll, forsvarspolitikk og klima noen av de viktigste oppgavene for Europaparlamentet, som nå har fått påfyll av representanter fra de grønne.
SOM VI VET, NYTTET DET BARE IKKE FOR STATSMINISTER MAY, SOM NÅ HAR GÅTT AV. ILL.: KAL, USA
Paal Frisvold
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 03.06.2019

Europa har talt. Deltakelsen i valget til Europaparlamentet økte med 8 prosentpoeng fra 2014 og bikket så vidt over 50 prosent. Oppmøtet er betydningsfullt og viser et aldri så lite tegn på fenomenet mange har feid unna: Det finnes et europeisk politisk rom. Politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. For når industri og næringsliv benytter teknologi og kapital til å herje med jordens ressurser, arbeidsvilkår og selve demokratiet, følger politikken etter. «Velgerne ser koblingen mellom samfunnsutfordringer på nasjonalt og internasjonalt nivå», sier Sylvain Kahn, professor i geografi og historie ved Science Po i Paris, til avisen Le Monde. Velgere ønsker å finne løsninger på klimakrisen, migrasjonspresset, skattespørsmål og handelskrig – alle saker hvor land alene står maktesløse overfor stormaktene og kapitalkreftene.

Det er Trump, Putin, brexit og Greta Thunberg vi kan takke for at EU-velgerne våknet. For når maktbalansens tradisjonsrike blå-røde akse ligger i dvale, åpnes det rom for partier på flankene; ikke bare til høyre og venstre, men også mellom dem som vil ha mer eller mindre EU. Mest oppmerksomhet får ytre høyre – eller rettere sagt høyrepopulistene. Nigel Farages (Brexit Party) spektakulære comeback trekkes naturlig nok fram i massemediene. I Storbritannia fikk liberaldemokratenes «Lead, not leave»-kampanje uventet suksess, og remain-partienes samlede oppslutning slo faktisk Farage ned i støvlene med over 40 prosent oppslutning.

Italienske Ligas Matteo Salvini gjorde et brakvalg, og franske Nasjonal samlings Marine Le Pen slo den sittende president Macron på målstreken. Sammen fikk de rundt 50 representanter i Europa-parlamentet. I motsetning til Farage har Salvini og Le Pens nye allianse nå gått inn for å endre EU innenfra. «Lykke til», sukker nok mange. Problemet til Salvini og Le Pen er at de aldri har tatt det politiske arbeidet i parlamentet på alvor. Går de sammen om å velge ledere av komiteer eller innta rollen som saksordførere, har de faktisk reelle muligheter til å forme EUs politikk på konkrete områder.

Hva er det Europas velgere ønsker at EU-samarbeidet skal gjøre? Fire temaer kommer fram i alle partigrupper: Først: Hvordan skal vi håndtere migrasjonspresset fra Midtøsten og Nord-Afrika?

Alle vil styrke grensekontrollen, men få vil dele innvandringsbyrden med landene som grenser til Middelhavet. EUs kjerneverdier om solidaritet og ansvarsdeling blir gjort til skamme om det ikke innføres en fordelingsnøkkel for land som nyter godt av fri grenseovergang. Men der slår tette, politiske skott inn: Visegradlandene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia vil ikke vite noe som helst av Frankrike, Spania og Italias idé om at frihet krever ansvar. I klartekst betyr det at i land som ikke tar sin del av byrden med å integrere flyktninger som har fått innvilget gyldig oppholdstillatelse, må borgerne stille seg i passkontrollen og la seg kontrollere når de skal inn i Schengen-land. En traktat om distribusjon av flyktninger som har beveget seg til et annet land enn det de ankom, ligger på forhandlingsbordet. Den kalles Dublin II, en felles asylpolitikk som Norge også vil måtte knytte seg til.

EUs klima-lovgivning orventes å bli styrket, hvilket betyr en ny plan or å redusere import av gass. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetting.

Så til klimakrisen: Europeiske velgere har gitt de grønne partiene 67 representanter. Som henholdsvis nest og tredje største parti i Tyskland og Frankrike har de grønne fått et nytt momentum. Kommisjonen kom i fjor sommer med en forbeholden idé om å nå nullutslipp av klimagasser innen 2050, noe som har mobilisert tysk bilindustri til randen av sinne. Nullutslippsbiler er både dårlig butikk og gir færre arbeidsplasser.

Nå har tysk industri tatt til orde for «A new balance», hvor klimapolitikk skal ta hensyn til industri og arbeidsplasser. Reaksjonen lot ikke vente på seg, og tyske velgere sendte et rekordstort antall EU-parlamentarikere fra partiet De grønne. I motsetning til høyrepopulistene er De grønne blant de flinkeste i klassen til å jobbe politisk. Se hva vår egen Eva Joly fikk til i løpet av de ti årene hun satt i Europaparlamentet, hvor hun løftet problemet med skatteoptimalisering, sørget for beskyttelse av varslere og ikke minst opprettelsen av en europeisk påtalemyndighet for momsunndragelse og mislighold av EU-midler. Med parlamentets fjerde største gruppe forventes et møysommelig arbeid med å styrke EUs klimalovgiving, hvilket betyr at en ny plan for å redusere import av gass skal legges på bordet. Det vil få store konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetting.

Det er også knyttet store forventninger til den nye kommisjonens arbeid med å styrke europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, deriblant forsvarsindustrien. Når Trump tvinger europeiske land til å øke forsvarsbudsjettet, går pengene til amerikansk forsvarsindustri med gunstige effekter for bedrifter i Silicon Valley, noe som igjen skaper grobunn for det dynamiske oppstartmiljøet. Klarer ikke Europa å bruke mer penger på egen forsvarsindustri, klarer vi heller ikke å konkurrere mot amerikanske teknologigiganter.

Beskatning og kontroll av GAFA-selskapene (Google, Apple, Facebook og Amazon, men også andre som Uber, Netflix ogAirbnb) står høyt på agendaen i Europa. En symbolsk skatt på tre prosent av omsetningen i Europa trer i kraft i 2021, men er helt utilstrekkelig i forhold til de store pengestrømmene selskapene tar ut av EU for å investere i skatteparadiser. Også OECD jobber med en avtale, men har ingen sanksjonsmuligheter. Budsjett-fattige EU-land med dyre velferdsstater har nå fått nok. Når GAFA-selskapene i tillegg bruker informasjonen kundene legger igjen, for å manipulere politiske valg, vitner det om et stort hull i lovgivningen. Det vil det nye Europaparlamentet sette mye inn for å tette.

Gratis prøve
Kommentarer