SOM VI VET, NYTTET DET BARE IKKE FOR STATSMINISTER MAY, SOM NÅ HAR GÅTT AV. ILL.: KAL, USA

Etter EU-valget: Europa – hva nå?


GRØNT VALG: Framover blir grensekontroll, forsvarspolitikk og klima noen av de viktigste oppgavene for Europaparlamentet, som nå har fått påfyll av representanter fra de grønne.

Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 2019-06-03

Europa har talt. Deltakelsen i valget til Europaparlamentet økte med 8 prosentpoeng fra 2014 og bikket så vidt over 50 prosent. Oppmøtet er betydningsfullt og viser et aldri så lite tegn på fenomenet mange har feid unna: Det finnes et europeisk politisk rom. Politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. For når industri og næringsliv benytter teknologi og kapital til å herje med jordens ressurser, arbeidsvilkår og selve demokratiet, følger politikken etter. «Velgerne ser koblingen mellom samfunnsutfordringer på nasjonalt og internasjonalt nivå», sier Sylvain Kahn, professor i geografi og historie ved Science Po i Paris, til avisen Le Monde. Velgere ønsker å finne løsninger på klimakrisen, migrasjonspresset, skattespørsmål og handelskrig – alle saker hvor land alene står maktesløse overfor stormaktene og kapitalkreftene.

Det er Trump, Putin, brexit og Greta Thunberg vi kan takke for at EU-velgerne våknet. For når maktbalansens tradisjonsrike blå-røde akse ligger i dvale, åpnes det rom for partier på flankene; ikke bare til høyre og venstre, men også mellom dem som vil ha mer eller mindre EU. Mest oppmerksomhet får ytre høyre – eller rettere sagt høyrepopulistene. Nigel Farages (Brexit Party) spektakulære comeback trekkes naturlig nok fram i massemediene. I Storbritannia fikk liberaldemokratenes «Lead, not leave»-kampanje uventet suksess, og remain-partienes samlede oppslutning slo faktisk Farage ned i støvlene med over 40 prosent oppslutning.

Italienske Ligas Matteo Salvini gjorde et brakvalg, og franske Nasjonal samlings Marine Le Pen slo den sittende president Macron på målstreken. Sammen fikk de rundt 50 representanter i Europa-parlamentet. I motsetning til Farage har Salvini og Le Pens nye allianse nå gått inn for å endre EU innenfra. «Lykke til», sukker nok mange. Problemet til Salvini og Le Pen er at de aldri har tatt det politiske arbeidet i parlamentet på alvor. Går de sammen om å velge ledere av komiteer eller innta rollen som saksordførere, har de faktisk reelle muligheter til å forme EUs politikk på konkrete områder.



Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)