Etter en terrorfylt sommer

Terroristene prøver å tvinge oss i krigsmodus. Vi må være bevisst på vår rolle i terrorens teater.

Minnestund etter nedskytningen, Orlando © AFP

Siden starten av Ramadan i begynnelsen av juni har det blitt drept nærmere 1200 mennesker i 75 terrorangrep i 22 land. Terrororganisasjonen ISIS oppfordret spesifikt til angrep i fastemåneden Ramadan, og angrepene fortsatte med like stor hyppighet etter at Ramadan var over – det ene angrepet mer bestialsk enn det andre. Særlig er det de symboltunge målene – som en trailer som meiet ned familier når de feiret nasjonaldagen i Nice, og halshugging av en prest i Nord-Frankrike – som setter dype spor i våre sinn. Det er fordi terror først og fremst er psykologisk krigføring. Vi blir ufrivillig dratt inn i terrorens teater.

Den umiddelbare effekten av terror er frykt. Frykt er en av våre sterkeste og mest dominerende følelser, direkte knyttet til vårt urinstinkt – overlevelse. Ofte blir frykten ledsaget av sinne, nok en sterk og dominerende følelse, som gjør at våre evner til å tenke nyansert og rasjonelt svekkes. Det er nettopp dette terroristene ønsker. De ønsker å skape kaos og en følelse av at vi alle er under angrep. De prøver å tvinge oss i krigsmodus. På denne måten rammer terror langt flere enn dem som blir direkte rammet. Hele folket blir sterkt berørt, og det etableres en massiv forventning om at myndighetene må gjøre noe – sette inn umiddelbare tiltak og eliminere terrorfaren. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å sett inn effektive tiltak mot denne typen angrep – altså aksjoner mot myke mål utført med enkle våpen av personer som er villige til å dø i angrepet.

Mye oppmerksomhet. I kjølvannet av slike grusomme angrep ser naturligvis også ulike politiske aktører sitt snitt til å utnytte den lett påvirkelige sinnsstemningen i opinionen. Eksempler på populistiske utspill er at innvandring fører til terror, og at vi derfor må stenge grensene; at rasisme forårsaker radikalisering, og at vi derfor må sette inn flere tiltak mot rasisme; eller at islam skaper terror, og at vi derfor må stenge moskeer eller holde muslimer ute fra landet. Slike årsakmodeller og løsninger vil ikke føre til mindre terror.

Det viktigste elementet for å kunne gjennomføre et organisert terrorangrep, er kapasitet til faktisk å operasjonalisere et angrep – at man har ressurser, nettverk, kunnskap og et fristed til organisering og planlegging. Det er det som gjør celler knyttet til ISIS så farlige – de har alt dette i områdene de kontrollerer i Syria, Irak og Libya. I tillegg har ISIS gjennom sin spektakulære distribusjon av voldelige filmer lykkes med å få medienes konstante oppmerksomhet. Slik blir det også attraktivt for psykisk ustabile, voldelige enkeltindivider å knytte sine massedrap opp mot ISIS, og dermed være garantert at deres udåd vil skrive seg inn i historien. I den sistenevne formen for angrep trenger ikke organisasjonen ISIS å løfte en finger, dramaturgien går av seg selv.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.