Etikksmekk for Levi’s

Klesprodusenten i krangel med etisk handelsforening i Storbritannia.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[forretningsetikk] I høst lanserte Levi’s en egen økologisk jeanskolleksjon, med olabukser laget av organisk bomull, glanset med potetstivelse, myknet med olivenoljebaserte såper og med knapper av kokosnøttskall. Klesprodusenten er nå i konflikt med den britiske organisasjonen Ethical Trade Initiative (ETI) om rettferdige lønninger til arbeiderne sine.

– Alle som er medlem av ETI må underskrive vår code of conduct, som inneholder ni

prinsipper bedrifter må forholde seg til. Ett av kravene er at lønnen til arbeiderne skal være

nok til å leve av. Det er forskjellige forståelse av hva dette innebærer. Levi’s har sagt at de ikke kan inkludere prinsippet om Living Wage i sin etikkode, sier Julia Hawkin, pressetalskvinne i ETI.

Living Wage er betegnelsen på prinsippet om å gi lønn man kan leve av. Fordi Levi’s ikke

vil godta Living Wage-prinsippet ble de i september suspendert fra ETI. Tidligere denne

måneden svarte de med å melde seg helt ut av organisasjonen. Begrunnelsen til Levi’s er

at klesprodusenten ikke godtar Living Wagekravet fordi det ikke er gjennomførbart, blant

annet fordi det er så vanskelig å definere hva en lønn å leve av skal være.

ETI på sin side påpeker at dette ikke har hindret alle deres andre medlemmer å underskrive

avtalen.

– Selskaper kan ikke plukke og velge hvilke prinsipper de vil følge. Vi kan ikke forandre reglene våre, og vi kan ikke ha noen unntak, sier Hawkin.

Hun påpeker at Levi’s har godtatt andre prinsipper som er vanskelig å gjennomføre, blant

annet at arbeidere skal ha rett til å organisere seg. Dette er nærmest umulig i Kina, der Levi’s har deler av sin produksjon.

Kristin Holter i ETIs søsterorganisasjon i Norge, Initiativ for etisk handel, mener den britiske

organisasjonen er for streng i sin prinsippfasthet, og at krangelen burde latt seg løse.

– Vi synes dette er merkelig. Vi er klar over at Living Wage er et vanskelig begrep. Man

må fokusere på hvordan man finner løsninger, ikke krangle om ord. ETI bruker sine prinsipper som målsettinger, mens Levi’s tolker dette som en juridisk term. Det de sier er at de ikke vil binde seg til begreper som ikke lar seg verifisere.

Living Wage er et komplisert begrep fordi det ikke bare innebærer forskjellige ting i forskjellige land, men det kan også variere innenfor de enkelte land. I Kina kan man leve godt av en lønning på landsbygda, som ikke ville være en brøkdel av hva man trenger for å overleve i byene. Det er også et spørsmål om hvilket ansvar som skal ligge på bedriften. Mange utviklingsland har lover om minstelønn og arbeidsforhold, mens reglene ikke blir overholdt av tekstilfabrikkene. Det er også et spørsmål om hvor mye en Living Wage i hvert tilfelle skal dekke.

– Skal arbeideren tjene nok til seg selv, eller underholde en familie? Hvis det er det siste, vil

ikke min lønn falle under definisjonen. Man må flytte energien fra debatten om hva Living

Wage er over til tiltak som faktisk gir arbeiderne bedre lønn., sier Holter.

Da er det store spørsmålet om hvordan organisasjoner i Vesten kan bidra til å øke lønningene

til arbeidere i utviklingsland.

Hawkin forteller at den lovfestede minstelønnen i Bangladedesh inntil nylig var på elleve dollar i måneden. Etter intens lobbyvirksomhet fra ETIs medlemmer er minstelønnen nå hevet til det dobbelte.■

---
DEL