Bestill sommerutgaven her

Etikk i klimakrisens tid

Etikk i klimakrisens tid
ØKOLOGI / Til tross for denne bokens gjennomgående kritikk av antroposentrismen kunne man gått enda lenger i å utøve en økosentrisk etikk.

Påskeaften sto jeg i bokhandelen Tronsmo i Oslo med Etikk i klimakrisens tid i hendene. Jeg plukket den opp, begynte å bla. Jeg kan ikke huske ett ord som fikk lov til å feste seg, bare at en stor, mørk klump steg opp i meg: «Jeg orker ikke forholde meg til dette nå.»

Da jeg noen uker senere endelig leser boken, er det med en slags lettelsens skam: Det er nettopp den mørke skyen de tar for seg. Filosofen Arne Johan Vetlesen og teologen Jan-Olav Henriksens bok er et steg inn i en ny etikk, tuftet på en rettferdighet utvidet til å gjelde mer enn menneskelige aktører. Forfatterne legger ingenting imellom og kaller krisen virkelig en krise – paradoksalt nok inngir det håp hos meg. Å anerkjenne problemet er som kjent første trinn.

Mangelen på handling og engasjement blant Norges befolkning behandles med bakgrunn i kunnskapen vi har om at vår levestandard hverken er forenlig med målet om en temperaturøkning på 1,5 ˚C eller å stanse . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Tina Kryhlmann
Fast litteraturanmelder i NY TID.

Du vil kanskje også like