Et varslet mord

Det er mange skyldige som står bak sammenbruddet i de okkuperte palestinske områdene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[palestina] Om mulig ble desember måned enda blekere for palestinerne enn de foregående månedene. Etter en kort, hektisk periode med diplomati i november brøt arbeidet med å få i stand en palestinsk samlingsregjering sammen etter drapet på tre barn i Gaza by. Situasjonen tilspisset seg ytterligere da president Mahmoud Abbas 16. desember tok til orde for å oppløse regjeringen fra Hamas, som mer eller mindre har styrt de okkuperte områdene siden mars, og avholde nyvalg til palestinernes lovgivende forsamling. Møtet mellom Abbas og den israelske statsministeren Ehud Olmert lille julaften ga avtale om våpenhvile, frigivelse av fanger og nytt håp om fred. Men etter at palestinske raketter slo ned i Israel 3. juledag, beordret Olmert hæren til å ta til motmæle.

Hamas’ motvilje

Sammenbruddet i de okkuperte områdene er historien om et varslet mord – en forbrytelse utført av flere, med forskjellige bakenforliggende motiver.

Internt i de palestinske områdene er det to hovedmistenkte. Først, den islamistiske bevegelsen Hamas, som under navnet «Forandring og reform», sikret seg 74 av 132 plasser i palestinernes lovgivende forsamling ved valg i januar 2006. Med rent flertall i nasjonalforsamlingen kunne bevegelsen i mars danne regjering under ledelse av statsminister Ismael Haniyeh.

Fra Arafats gamle parti Fatah hevdes det at det er Hamas’ motvilje til å godta den såkalte Kvartettens (USA, EU, Russland og FN) krav om anerkjennelse av Israel som ligger bak internasjonale sanksjoner, en påfølgende økonomisk krise og et generelt sammenbrudd av lov og orden.

Man kan til dels gi Fatah rett i at Hamas’ opptreden overfor omverdenen ikke akkurat preges av diplomati. Videre var bevegelsen dårlig forberedt på å styre nasjonale institusjoner bygget opp etter Oslo-avtalen, institusjoner de fram til i år hadde boikottet.

Fatah leverer ikke

Men den islamske bevegelsen har ikke holdt i kniven alene, noe som bringer oss til den andre hovedmistenkte internt i de palestinske områdene, Fatah selv, under ledelse av president Mahmoud Abbas. Fatahs uvilje mot å gi fra seg makt har vært like tydelig som Hamas’ motvilje mot å anerkjenne Israel.

Fatah ville ikke innrømme valgnederlaget og innrømme hvorfor de hadde mistet sin tidligere popularitet. Grunnene palestinere oppga for å ha stemt på den islamistiske valgfronten var korrupsjon, nepotisme og Oslo-avtalen.

Fatah hadde rett og slett ikke levert varene, i stedet hadde det vokst fram en ineffektiv og korrupt administrasjon som ikke maktet å bedre levekårene for den okkuperte befolkningen på vestbredden og i Gaza.

Men de palestinske aktørene kan ikke ta skylda alene. Først og fremst har okkupanten, Israel et ansvar for hva som skjer i Gaza og på Vestbredden. Okkupasjon og isolasjon av de palestinske områdene har under den andre intifadaen (som tok til i 2000) kvalt den palestinske økonomien.

Gaza har det meste av det siste året vært helt stengt, varer og palestinske arbeidere har ikke kunnet bevege seg over grensene. Bønder får ikke eksportert produktene sine, arbeidere får ikke jobbe i Israel. Befolkningen i Gaza er blitt stadig mer avhengig av hjelpesendinger som FN makter å få inn. Samtidig sørger 540 veisperringer på Vestbredden for at handel og folk heller ikke her beveger seg. Fra mars har Israel dessuten holdt igjen 750 millioner dollar i skatter og avgifter som de ifølge Oslo-avtalen har forpliktet seg til å inndrive på import og eksport. Normalt utgjør dette mer enn en tredjedel av det palestinske statsbudsjettet.

Kvalt økonomi

Men det er ikke bare økonomien som får unngjelde, Israel har det siste året vært en svært brutal okkupant. I juni startet de «operasjon Sommerregn» mot Gaza for å få satt fri soldaten Gilad Shalit. Samtidig med offensiven mot Gaza arresterte Israel en rekke framstående Hamas-medlemmer, deriblant flere ministere og nesten halvparten av bevegelsens parlamentariske gruppe, på Vestbredden. Arrestasjonene ble etterfulgt av en rekke mindre militære operasjoner over hele Vestbredden. Sommerregnet, og den påfølgende «operasjon Høstskyer» varte fram til november da Israel erklærte våpenhvile. Våpenhvilen gjelder ikke Vestbredden. Rundt 500 palestinere har dødd i disse angrepene.

Men det er flere enn Israel som kan siktes for medvirkning til drapet på det palestinske samfunnet. USA og Europa støttet i utgangspunktet den demokratiske prosessen i de palestinske områdene. Etter Hamas’ valgseier varslet imidlertid USA og de europeiske landene, deriblant Norge, økonomiske sanksjoner mot regjeringen.

Resultatet har vært en utarming av de palestinske områdene som ved inngangen til desember var fullstendig lammet av offentlig ansattes manglende betalingsevne og streikene som fulgte. FN har anslått at økonomien krympet med ni prosent bare i første kvartal i 2006. Det siste halvåret har palestinernes eget konsum av varer gått ned med tolv prosent sammenlignet med siste halvår i 2005. Dette går igjen utover administrasjonens skattekister. Budsjettet i de palestinske områdene lå per 30. november 2006 på en tredjedel av det samlede budsjett for 2005.

Fullstendig lammet

Det er vanskelig nok å drive en stat for halv maskin. Palestinerne har heller ikke klart det på en tredel av sitt vanlige budsjett. Da Abbas i midten av måneden varslet nyvalg, var alle sektorer på vestbredden bortsett fra barneskoler i streik fordi det ikke ble betalt ut lønn.

I Gaza gikk arbeiderne på jobb uten lønn for niende måneden på rad. I Europa ble det ropt varsku om at de palestinske områdene sto på randen av en økonomisk avgrunn allerede ved påsketider.

Etter intens møtevirksomhet mellom donorland, organisasjoner og Verdensbanken, ble det opprettet nye kanaler for å yte nødhjelp til det palestinske statsapparatet ved å gå utenom den hamasstyrte regjeringen og nasjonalforsamlingen. Blant annet ble det kanalisert penger ned i kistene til president Mahmoud Abbas og hans apparat. Donorland forsøkte også å bruke nettverket av frivillige og humanitære organisasjoner som alternative bistandskanaler.

Flere organisasjoner, deriblant Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp, avslo å la seg bruke på denne måten. De fryktet at disse pengestrømmene ville undergrave en folkevalgt regjering og forsterke konflikten mellom Fatah og Hamas. Forakten for palestinernes stemmer har med all tydelighet vist at det finnes grenser for det demokratiet USA og andre forkynner fra vest. Palestinerne blir straffet for å ha valgt en regjering okkupantene deres ikke kan leve med.

Bensin på bålet

Abbas’ forslag om nyvalg gjør ikke stemninga bedre i de okkuperte områdene. Det er tvilsomt om valgloven gir Abbas myndighet til å oppløse den valgte lovgivende forsamlingen.

Å forsøke å tvinge gjennom et nyvalg vil uansett oppfattes som statskupp. At USA, Storbritannia og Norge har uttalt at de støtter Abbas’ forslag om å skrive ut nyvalg, heller mer bensin på bålet. For mange palestinere er støtten til Abbas en bekreftelse på at det internasjonale samfunnets egentlige hensikt med økonomiske sanksjoner var å presse Hamas-regjeringen ut av kontorene sine.

Sanksjonene, isolasjonen og angrepene har hatt effekt. I stedet for å forsøke å finne en løsning på den politiske og økonomiske krisa, går palestinerne i strupen på hverandre. Det er historien om et varslet mord.

---
DEL

Legg igjen et svar