Et vanskelig valg i Egypt

Til tross for trakassering fra Egyptiske myndigheter har det muslimske brorskap fosset frem ved valget.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Parlamentsvalget i Egypt gikk over tre omganger fra niende november til syvende desember. Valget gjaldt et totalt antall på 444 seter i det 454 seter store parlamentet, den egyptiske presidenten velger de siste ti. Disse utnevnelsene brukes ofte for å øke minoritetenes og kvinnenes rolle i parlamentet. President Hosni Mubarak har utnevnt fem medlemmer av den koptiske minoriteten, og fem kvinner til disse setene. Dette gir henholdsvis seks kristne medlemmer i parlamentet, og ni kvinner. Egyptiske kvinner fikk stemmerett og lov til å stille til valg allerede i 1956. I 1957 ble en kvinne for første gang valgt inn i det egyptiske parlamentet. Likevel er politisk likestilling langt fra en realitet.

Egypt har tradisjonelt vært den politiske trendsetteren i regionen, og det egyptiske valget har vært fulgt nøye fra resten av den arabiske verden, spesielt landene med islamistiske partier. Valgdeltagelsen vært meget lav, ifølge den egyptiske justisministeren fikk man kun inn stemmer fra 26 prosent av velgerne. Noe av dette kan selvsagt skyldes voldelighetene, dette valget var nemlig det blodigste i Egypt noensinne, med over ti drepte og flere hundre som ble såret. Samtidig er det en apati og følelse av avmakt i dette arabiske landet med 70 millioner innbyggere.

Godt valg for muslimbrødrene

Det hele startet med at det muslimske brorskap gjorde et meget godt valg i den første valgomgangen. Brorskapet er erklært ulovlig og kan ikke delta direkte i valget, men medlemmene kan delta som uavhengige kandidater. I det utgående parlamentet hadde brorskapet 15 seter, og ifølge kilder i brorskapet satset man på å få inn et sted mellom 40 og 50 kandidater denne gangen. Det viste seg å være et meget pessimistisk mål, da de fikk inn hele 88 av sine kandidater inn i parlamentet. En av lederne for brorskapet, Mohammed Habib, sa til Assosiated Press (AP) at «vi er både overasket og glade for suksessen, men vi beklager dypt at myndighetene blokkerte flere av våre velgere fra valglokalene, og de påfølgende voldshandlingene.» Press fra USA om å tillate demokratiske reformer gav brorskapet en mye større frihet, og mulighet til å delta i valget, enn de har hatt før.

Voldelige valg

Etter den første valgomgangen, hvor det ble klart at gruppen hadde mye større politisk støtte blant befolkningen enn tidligere antatt, startet utrolighetene. Mange steder ble velgere nektet å komme seg inn i valglokalene, og på en del andre områder har beskyldningene om valgfusk haglet. Tilhengerne av brorskapet svarte med å kaste steiner på politiet. Ibrahim Hammad, en talsmann for regjeringen, har beskyldt «banditter fra brorskapet» for å stå bak urolighetene. Han sier videre i en erklæring sendt ut fra regjeringen at: «politiet er kun utplassert for å beskytte dommere som skal overse at valget foregår på en korrekt måte. De hjelper velgerne med å komme seg frem til valglokalene.»

AP reportere i Zagazig og Sohag, 385 kilometer sør for hovedstaden, kunne imidlertid fortelle om sikkerhetsstyrker som hindret velgere fra å komme inn i valglokalene. En fotograf fra AP, Amr Nabil, ble såret under urolighetene i Zagazig, og er på et sykehus i Kairo. The Independent Committee for Election Monitoring (ICEM,) som er en koalisjon av 16 NGOer, kunne rappotere «en systematisk og planlagt kampanje for å hindre opposisjonsvelgere fra å kunne avlegge stemme.» ICEM hadde utplassert 5000 valgobservatører rundt om i landet for å overvåke valget.

Det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Adam Ereli har kommet med fordømmelse av voldshandlingene som har preget valget. «Vi har sett en rekke utviklinger over de siste ukene, hvor valget i Egypt har foregått, som reiser alvorlige spørsmål ved utviklingen av politisk reformer i Egypt,» har han sagt. Samtidig har han priset valget som et steg i riktig retning, og sier at: «Dette er positivt, det er et tegn på at pluralisme og demokrati har tatt et steg fremover i Egypt.» Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har kritisert den amerikanske administrasjonen for å ikke følge opp løftene om demokratisering i Midtøsten, og etterlyst en hardere kritikk av uregelmessighetene ved valget. Voldshandlingene har ført til uenighet innad i regjeringspartiet også, med skarp kritikk av regjeringens håndtering av valget fra enkeltmedlemmer i partiet.

Komfortabelt flertall

Til tross for den enorme fremgangen til brorskapet har regjeringspartiet til Mubarak et komfortabelt flertall. National Democratic Party, som regjeringspartiet heter, fikk 333 seter i parlamentet, og sitter dermed fortsatt med over totredjedelsflertall, nødvendig for grunnlovsendringer og kriselovgivning. Andre opposisjonspartier og uavhengige kandidater fikk 21 seter. Dermed gjenstår det kun to seter hvor resultatet ikke er avklart. Brorskapet stilte kandidater kun til en tredjedel av setene i parlamentet. Ifølge kilder i brorskapet var man redd for å få en situasjon som Algerie på 1990 tallet, og ønsket ikke å skape for stor uro i regjeringspartiet. I Algerie vant den islamske folkefronten (FIS) valget i 1991, hvorpå hæren annullerte valget. Dette første til en blodig borgerkrig som raste frem til 2000.

Ny hverdag

Det er knyttet spenning til hvordan brorskapet og de øvrige partiene vil fungere sammen etter at valget er over og hverdagen begynner. Slagordet brorskapet har kjempet under skaper uro hos en del minoritetsgrupper. De lurer på hva deres rolle vil være om man aksepterer brorskapets slagord om at «islam er løsningen.»

Spørsmålet man også stiller seg er om deltagelse og innflytelse på den politisk arena vil hjelpe brorskapet med å forandre seg til et moderat politisk parti, som det regjerende Rettferds- og utviklingspartiet i Tyrkia. En deltagelse i politiske demokratiske prosesser vil også minske redselen i vestlige land, så vel som liberale krefter i land med muslimske partier, for at islamistiske partier vil avskaffe demokratiet hvis de får makten.

Ikke lengre et protestparti

Mohammad Saleh som er byråsjef i Kairo for den londonbaserte avisen Al Hayat, og en ekspert på islamske bevegelser og organisasjoner, mener at dette kan representere et vendepunkt for brorskapet. «For første gang er de mer enn et protestparti, og må nå vise sine velgere at de tar dem på alvor. Hvis dette valget i større grad er en protest mot regjeringspartiet, og ikke en støtte til brorskapet, må de arbeide hardt for å beholde støtten,» mener han.

Brorskapet har vært forbudt siden 1954, etter at medlemmer deltok i en rekke voldelige angrep på regjeringen. Etter hvert har brorskapet tatt avstand fra vold, og heller satset på å øke sin makt i samfunnet ved hjelp av politisk deltagelse. Brorskapet har opparbeidet seg en innflytelse gjennom kontroll over de fleste fagforeninger og akademiske institusjoner. Uttalelser fra brorskapet i etterkant av valget tyder på at man søker å endre parlamentets rolle i egyptisk politikk. Parlamentet, slik det har fungert i Egypt, kan ikke fjerne en minister eller vedta budsjetter. Deres rolle har blitt beskrevet av mange som kun å sette et «godkjentstempel» på regjeringens politikk. Brorskapet sier at de ønsker å bruke sin nye rolle i parlamentet for å skape reformer og øke enkeltindividets friheter i det egyptiske samfunnet, dog med en religiøs vinkling. Brorskapet er den eldste av de islamistiske bevegelsene i verden, og ble grunnlagt i 1928 av Hassan el-Banna, en skolelærer.

Skremselspropaganda

Mubarak har ofte svart kritikere, i utland så vel som innland, med at hans autoritære regjering er det eneste som hindrer en flodbølge av radikal islam. Mange analytikere mener at regjeringen ønsket å la brorskapet vinne akkurat nok seter til å vise kritikere at valget stod mellom den sittende regjeringen eller et kaos hvor islamistiske krefter vil rå. Man kan se det i regjeringskontrollerte aviser, som for eksempel avisen Al Gomhouriya, hvor overskriften i krigstyper var «Mullaene kommer.» I egyptisk hverdagstale er mulla et begrep man bruker om presteregimet i Iran. Adel Hamouda, redaktør for avisen Al Fagr skrev en lederartikkel hvor han sier: «De har tidligere brukt lureri, undergrunnsorganisasjoner og en militant strategi. Nå har de bestemt seg for å ri den demokratiske bølgen for å få makt. Når de har denne makten vil de innføre diktatur, fascisme, nazisme, de vil kalle seg Guds utsendinger. De ser på seg selv som Guds svigerfamilie, Guds venner, Guds talsmenn. Alle som er imot dem er derfor automatisk fiender av Gud.» Over dette var det trykket et manipulert bilde av lederen for brorskapet i Naziuniform. Også blant den koptiske minoriteten er det stor usikkerhet for hva tiden fremover vil føre til. Ifølge Ibrahim Issa, redaktør for ukeavisen Al Dustour: er frykten overdrevet. «Brorskapet er regjeringen busemenn. Det er som når man skremmer barn med at hvis du ikke gjør som jeg sier, så kommer busemannen og tar deg. Regjeringen bruker skremselspropaganda om at ‘brorskapet vil ta deg’ slik at folk vil akseptere politisk despotisme,» sier han.

Desillusjonert nasjonalist

Mr Saleh, en advokat fra Alexandria og aktivist for brorskapet, avviser beskyldningene fra motstanderne som skremselspropaganda. Han beskriver seg som en tidligere nasaritt, en tilhenger av den tidligere egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser. Den dag i dag bruker Saleh mange utrykk og formuleringer fra Nassers mange taler i debatter med meningsmotstandere. Først etter Nassers død greide Saleh å se fobi illusjonene om arabisk makt. Israels okkupasjon av egyptisk jord sjokkerte hele den arabiske verden. Det var da han kom i kontakt med Det muslimske brorskap, og for Saleh ble dette et vendepunkt. Brorskapets appell om en åndelig frelse kombinert med en islamsk renessanse har stor gjennomslagkraft blant den voksende middelklassen. Spesielt de konservative yrkesprofesjonene som legere, advokater og ingeniører. Samtidig har den politiske forfølgelsen av brorskapet og dets søsterorganisasjoner i andre arabiske land, gitt dem en aura av mystikk som bare øker tiltrekningskraften disse har blant de arabiske massene.

Proteststemmer

Mange av brorskapets motstandere mener at sosiale forhold og nød skaper et miljø der organisasjoner som brorskapet har en mulighet til å vokse og gro. Disse mener at hvis regjeringen tar sosiale problemer på alvor, så vil brorskapets støtte forsvinne. «Dårlige veier, ødelagte kloakker, mangel på drikkevann og voksende søppelhauger bidrar til å øke misnøye med regjeringen, og når brorskapet sier at «islam er løsningen» vil mange lytte til dem.» sier Khalid Abu Ismael, en parlamentariker fra regjeringspartiet. Essam el-Erian, brorskapets nestleder og en av de viktigste strategene i bevegelsen, mener at 75 prosent av stemmene ved valget kom fra folk som støtter brorskapet, mens de resterende kan sees på som proteststemmer. Andre mener at det motsatte er sant.

Demokratiets fremtid

Mange stiller spørsmålstegn ved hvor forpliktet brorskapet vil være til demokrati, og peker på islamske partier som har eller har hatt makten i Sudan, Iran og Afghanistan. Men Muhammad Kamal, en av regjeringspartiets viktigste strateger og professor i statsvitenskap ved universitetet i Kario har et annet syn på saken. «Vi som et samfunn har unngått å diskutere problematiske emner i lang tid, nå kan vi ikke unngå det lengre. Nå er det her, og vi må ta dem på alvor. Vi kan aldri få til et sant demokrati i Egypt før vi har løst forholdet mellom religion og politikk,» mener han.

Han mener også at et inntog av brorskapet i parlamentet kan revitalisere egyptisk politikk, og at flere vil engasjere seg. Han mener at sekulære partier har råtnet på rot, og at en ny og levende opposisjon vil vokse frem i de neste årene. Han mener også at med flere aktive velgere vil støtten til brorskapet bli mindre.

Gamal al-banna, den 85 år gamle lillebroren til brorskapets grunnlegger, har i lang tid vært en av tvilerne på om brorskapet virkelig har løsningen for Egypts mange problemer. «Den virkelige testen for brorskapet er å la dem delta i den politiske prosessen» sier han. «Her vil de enten lære seg å kompromisse, eller dø ut.»

---
DEL

Legg igjen et svar