Et spørsmål om Historien

Hva er meningen med livet? Terry Eagleton tar opp tråden fra gutta i Monty Python.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[teori] Jeg har ikke tall på hvor mange bøker Terry Eagleton har utgitt i løpet av de siste 30 årene. Eagleton, som er professor i litteratur ved The University of Manchester, har skrevet utførlig om emner som postmodernisme, irsk kultur, romanens og tragediekunstens historie, teologi, poesi, terrorisme og politisk dissens.

En av de siste bøkene, After Theory (2003), er blitt møtt med ekstra gode anmeldelser. I denne boka argumenterer Eagleton for at det er på høy tid å reformulere de etiske og metafysiske spørsmålene som med postmodernismens inntogsmarsj ble skjøvet til side i den kulturelle samtalen. Blant de begeistrede kritikerne finner vi den slovenske sosiologen og filosofen Slavoj Zizek (som Eagleton har mye til felles med). Zizek beskriver Eagletons stil og metode som en «unik kombinasjon av teoretisk stringens og syrlig commonsensisk vidd».

Sosialisme og treskodans

Det er på ingen måte vanskelig å si seg enig med Zizek. Den alltid energiske Eagleton framstår som en intellektuell etterkommer av Irlands største satiriker gjennom tidene – jeg tenker selvfølgelig på Jonathan Swift. I likhet med forfatteren bak Gullivers reiser, viser professoren en sjelden evne til å se det komiske i de fleste situasjoner. For eksempel kvier han seg ikke for å ironisere over den situasjonen han selv stadig befinner seg i.

Gjentatte ganger har marxisten Eagleton tatt på seg rollen som den melankolske og skyldbetyngede venstresidens kulturpolitiske gjøgler. I en og samme setning kan han gjøre rede for både sosialismens uvisse framtid og treskodansingens triste skjebne. Så er det også mulig å påvise et slektskap mellom professoren og komikerne i Monty Python. At Eagleton står i gjeld til gutta i Python, kommer tydelig fram i en av årets bøker: The Meaning of Life, en liten essaysamling som kan leses som oppfølgeren til After Theory.

Igjen er Eagleton på hugget, og igjen formulerer han seg så fordømt presist at en anmeldelse synes å være overflødig – det beste hadde vært å gjengi boka i sin helhet. Mens filosofer som Jacques Derrida og Gilles Deleuze så å si ber om å bli «oversatt» til forklarende sekundærlitteratur, skaper Eagleton inntrykk av at det meste her i verden lar seg belyse ved hjelp av et commonsensisk språk. Men et inntrykk er som regel ingenting annet enn et inntrykk, og er man villig til å lese sakte, vil man etter hvert oppdage en teoretiker som er like «dyp» som Derrida, Deleuze og andre «gåtefulle» tenkere.

(Her kunne en fotnote vært på sin plass: Det er på høy tid at «modernistene», Eagleton blant dem, får med seg at Derrida og Deleuze ikke er representanter for det postmoderne. Mer om det en annen gang.)

Historie og kjærlighet

Eagleton gjør oppmerksom på at han ikke er filosof. Med klar referanse til Raymond Williams’ kulturteori, gjør Eagleton rede for hvor viktig det er at også litterater og språkforskere beskjeftiger seg med filosofi. Eagleton skriver om Aristoteles, Schopenhauer, Nietzsche, Wittgenstein og Freud, store tenkere som alle har bidratt til å formulere det store spørsmålet: Hva er meningen med livet?

Ikke bare er spørsmålet problematisk og vanskelig å svare på. Spørsmålet er en klisjé, det er et historisk spor som flere av vår samtids toneangivende tenkere unngår å følge. Eagleton går andre veier. For ham er det klisjéfylte og «upopulære» spørsmålet om livets mening også et spørsmål om Historien. Klisjeen viser til fortidens mange forsøk på å komme til bevissthet om menneskelivets vilkår, de materielle så vel som de åndelige.

Ja, man må kanskje være gjøgler for å kunne gi seg i kast med klisjeer. Men la oss ikke glemme at den dyktige gjøgleren alltid tar på seg rollen som Kritikkens listige utøver. Eagleton, listig som han er, avslutter The Meaning of Life med å peke på en viktig betingelse for at vi skal kunne snakke om den sosiale verden: Kjærlighet. ?

Anmeldt av Leif Høghaug

---
DEL

Legg igjen et svar