Et samlet Norden utenfor EU

Både Sverige og Danmark kan om kort tid komme i situasjoner som gjør at de trekker seg ut av EU. Det åpner for et nytt nordisk samarbeid, mener dansk EU-parlamentariker.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er EU-motstanderen, jusprofessoren og EU-parlamentarikeren Ole Krarup som hevder at Danmark og Sverige kan komme i en situasjon der de ikke kan fortsette som medlemmer av EU. Han utdyper dette i boka «Europa hvorhen? – Fire visioner for Europas fremtid». Den ble gitt ut tidligere denne uka.

Ole Krarup har lang fartstid som medlem av Europaparlamentet og har vært med til å gi den politiske eliten i Danmark to sviende nederlag i folkeavstemninger.

– Folkeavstemninger i Danmark koster politiske liv. Det er en viktig grunn til at jeg tror at nye nederlag for en dansk regjering vil bety at Danmark trekker seg ut av EU, sier Ole Krarup til Ny Tid.

Både den borgerlige Poul Schlüter og sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen måtte gå av som en konsekvens av at et flertall av danskene sa nei til deres ønsker om å la Danmark bli et mer lojalt EU-medlem.

Sterk motstand

Poul Krarup ser for seg at den folkelige danske motstanden mot den nye grunnloven er så sterk at Danmark må trekke seg helt ut av EU. Han ser også tydelige tendenser i Sverige der den folkelige motstanden er økende og ligner på mange måter den danske skepsisen.

– Med Danmark og Sveige utenfor EU vil vi igjen få muligheten til å utvikle samarbeidet mellom Danmark, Sverige, Norge og de vestnordiske områdene. Senere kan det tenkes at både de baltiske landene og Finland vil se fordelen ved å være med i en nordisk blokk som kan samarbeide med EU eller være i opposisjon til EU – alt etter som.

Poul Krarup har en rekke argumenter for at EU ikke vil overleve særlig mange år – i det minste slik EU er bygget i dag. Disse er blant annet:

  • Manglende demokratiske kontrollmuligheter

Et gammelt og velkjent problem i EU. Det er velkjent at EU-systemet er svært komplisert og vanskelig å ha oversikt over for vanlige borgere. EU’s «demokratiske underskudd» har vært omdiskutert i mange år, men en rekke reformer de siste årene har ikke greid å gjøre noe med problemet. Reformer som har gitt de folkevalgte i Europaparlamentet mer makt, det er innført et EU-ombud, en har fått en rekke vedtak om mer åpenhet og bedre kontroll med budsjettet. Disse reformene har ikke gjort nok for å rette på det demokratiske underskuddet. Poul Krarup sier at det i dag er en bred oppfattelse av at en demokratisering er en ufravikelig betingelse for at EU-prosjektet kan overleve på lengre sikt.

  • Manglende effektivitet

EU’s gigantiske lovgivningsprosjekt («aquis communautaire») har vært viktig i forbindelse med ensretting av lovgivningene i medlemslandene. Poul Krarup understreker at denne lovgivningen kun kan bedømmes med utgangspunkt i om lovene blir gjennomført i medlemslandene. Dette krever at medlemslandene har et system som sikrer at loven settes ut i livet. Erfaringen viser at det tar lang tid, og med ti nye medlemsland som ikke har hatt mange årene på seg til å bygge et demokratisk system, er det lite sannsynlig at effektiviteten vil øke i fremtiden.

  • EU-politi og rettsvesen

Dette har vært et av de viktigste prosjektene de siste årene. I grunnlovsforslaget skal det etableres et «område for frihet, sikkerhet og rettferdighet». En videreutvikling av dette området betyr på sikt en konflikt mellom de nasjonale rettsystemene og det felles europeiske systemet. Med dette vil vi få en vanskelig debatt om hvordan samfunnet skal behandle sine avvikere, hva som skal straffes og hvordan en straffer.

  • Felles- utenriks- og sikkerhetspolitikk

EU’s «felles utenriks- og sikkerhetspolitikk» (FUSP) har siden Maastricht-avtalen vært presentert som en av bærebjelkene i det fremtidige samarbeidet. Samarbeidet er i dag preget av dyp splittelse. Denne splittelse ble tydelig i forbindelse med at Storbritannia sammen med Danmark, Spania og en rekke andre EU-land valgte å støtte USAs angrep på Irak i mars 2003. Dette skjedde i åpen strid med EUs to andre supermakter Tyskland og Frankrike. Utviklingen har siden vært at de tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia vil gå i spissen for en militær oppbygging i nær «forståelse» med USA og den amerikanske krigen mot terror. Dette prosjektet viser USAs og EU-stormaktene har en felles interesse i å utøve en avgjørende kontroll med den geopolitiske utviklingen. Poul Krarup påpeker at dette er stikk i strid med den ideologiske drømmen om at EUs sikkerhetspolitikk skulle være en motvekt til USAs dominans.

  • EUs monetære union

De krav som stilles i EURO-systemet til medlemmene av EU’s økonomiske og monetære union (ØMU) er en følge av at dette prosjektet er et valutamessig skjebnefellesskap. Et av de sentrale kravene i dette samarbeidet er stabilitetspakten som blant annet sier at medlemslandene ikke har lov til å ha et budsjettunderskudd på mer enn tre prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Høsten 2003 ble det klart at tungvekterne i samarbeidet Tyskland og Frankrike hadde brutt tre-prosents-regelen. Saken er nå sendt til EU-domstolen, der EUs ministerråd skal svare for at de to landene ikke har fulgt reglene. Det grunnleggende problemet her er at rådigheten over de offentlige budsjetter er en sentral del av de nasjonale prosessene. Gjennom stabilitetspakten gis EU mulighet til å gripe inn i denne prosessen

  • Eksterne motsigelser

I tillegg til de indre motsetningene er det en rekke eksterne områder som vil skape vanskeligheter for EU. Her er den ulike økonomiske fordelingen som preger verden. I et globalt bilde er dette vanskelig nok å finne løsninger på. I tillegg sliter EU med at det blant medlemslandene finnes en rekke tidligere kolonimakter som fremdeles har tette forbindelser med sine tidligere kolonier.

Alvorlige konflikter

– Uansett hvordan en ser på dette, så ligger det muligheter for alvorlige konflikter mellom EU og de tidligere koloniserte landene. Disse konfliktene vil også være med til å skape alvorlige interne uenigheter i EU, sier Ole Krarup.

Ole Krarup mener at disse konfliktområdene enkeltvis eller sammen vil skape splittelse i EU i fremtiden. Han ønsker ikke å tidfeste når splittelsen vil komme, men han mener at de ligger så åpenbare i terrenget at de vil bli synlige i løpet av de neste månedene og årene.

Ole Krarup sier at for Danmark sin del vil landet kunne komme til å måtte ta et oppgjør med seg selv i løpet av i år eller i 2005.

– Jeg mener at det er mye som taler for at Danmark blir det første landet som går ut av EU. Danskene sammen med svenskene er de mest EU-skeptiske. Den danske skepsisen har medført at Danmark har fått fire unntak i sine unionsforpliktelser – dette gjelder Euro-valutaen, unionsborgerskapet, unionsmilitæret og EU-politi og rettsvesen. Danskene har dessuten to ganger sagt nei i folkeavstemninger de siste ti årene.

– Men, understreker Ole Krarup, det er to viktige momenter som aktualiserer at Danmark skal gå ut av EU.

– I det nye grunnlovsutkastet åpnes det for første gang for at et EU-land kan melde seg ut igjen. Det er ikke mulig i dag. Det andre er om de unntakene som Danmark i dag har i det hele tatt lar seg forene med den nye grunnloven. Med andre ord så må Danmark ta bort unntakene, eller melde seg helt ut.

En nordisk blokk

Ole Krarup mener at det i det nordiske samarbeidet ligger store muligheter for å utvikle en politisk motvekt til EU. Han innrømmer at særlig danske og svenske toppolitikere avviser tanken i dag, men tror at dette i stor grad bygger på at det faktisk har vært umulig å gå ut av EU-samarbeidet hvis en først har gått inn.

Krarup påpeker at de nordiske landene har et samfunnssystem som er veldig likt med felles tradisjoner, historie og språk.

– Dette har vært med til å legge grunnlaget for en rekke felles nordiske prosjekter. Vår felles nordiske historie er ikke mindre bloddryppende enn den tysk-franske historien er. Men de nordiske landene har de siste 150 årene utviklet seg i en retning der krig mellom landene er mer usannsynlig enn noen gang.

– Det er politisk umulig å gå til krig mellom de nordiske landene. Hovedårsaken til dette ligger i måten Norden har valgt å samarbeid. Samarbeidet bygger ikke på overnasjonalitet der det er ytre bånd som tvinger landene sammen. Derimot har de nordiske landene greid over mange tiår å bygge et samarbeid som i dag omfatter nær sagt alle samfunnsnivåer, påpeker Krarup.

Ole Krarup mener at styrken i det nordiske samarbeidet ligger først og fremst i at dette er utviklet over tid i en såkalt nordisk samarbeidsmodell som ikke bygger på at samarbeidet styres ovenfra. Det er langt mindre formalistisk og betydelig mer gjennomsiktlig sammenlignet med EU-systemet.

Gode resultater

Krarup er uenig med de som mener at det nordiske samarbeidet mangler den fremdriften som EU skal ha.

– Det nordiske samarbeidet har en solid folkelig forankring i regionen. Gjennom mange tiår har det jevnt og trutt blitt jobbet frem et rettsfellesskap i Norden. De nordiske landene har i nyere tid blant annet satt ut i livet den nordiske arbeidsmarkedsunionen, sosialkonvensjonen, den nordiske passunionen og språkkonvensjonen. Alle disse samordningene har gitt oss et velfungerende felles nordisk arbeidsmarked der innbyggerne i Norden kan ta jobber og utdannelser i de andre landene. Dette samarbeidet er betydelig enklere og effektivere enn EUs indre marked.

Ole Krarup mener også at Den 40 år gamle nordiske passunionen er et strålende eksempel på hvor enkelt det kan gjøres. Den nordiske passunionen og EUs Amsterdam-traktat har samme målsetting – å gi borgerne mulighet til å reise mellom medlemslandene uten passkontroll.

– Mens den nordiske passunionen bygger på en lovtekst som tar under to sider og ellers administreres med enkle og simple systemer, er situasjonen en annen i EU. For å kunne gjennomføre det Norden har klart uten et omfattende byråkrati i 40 år har EU bygget opp Schengen-systemet som består av en vanskelig traktattekst med forklarende tekster som tar flere hundre sider. I tillegg trenger EU overvåkings- og kontrollsystemet SIS.

Bør videreutvikles

Jusprofessoren Krarup mener at det nordiske samarbeidet har vist en sjelden evne til å finne enkle og gods samarbeidsløsninger. Han mener at et samlet Norden utenfor EU har store muligheter til å bygge opp et betydelig mer omfattende samarbeid enn det vi hittil har hatt.

– Norden kan koordinere sin utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den nordiske innsatsen for fred i verden gjennom FN er velkjent, og vi har gode muligheter til å utvikle dette arbeidet videre. Vi har særlig sett at Norge har fått en rolle som megler i en rekke vanskelige konflikter rundt om i verden. Denne rollen har Norge fått fordi landet står utenfor EU og kan opptresom et uavhengig rikt vestlig land. Den norske erfaringen fra meglinger i land som Sri Lanka, i Mellom-Østen, i Sudan og Columbia er et godt forbilde for Sverige og Danmark. Men disse to landene kan ikke opptre i denne uavhengige meglerrollen som medlemmer av EU, sier Ole Krarup.

Samarbeidsavtale

Ole Krarup mener at et fremtidig samarbeid mellom Norden og EU kan bygge på flere alternativer, men at EFTA kanskje er et sted der landene kan møtes.

– Uansett hvilken form vi velger, så må de kommende forhandlingene om en nordisk fremtid utenfor EU bygge på at de to blokkene – Norden og EU – er parter i et handelspolitisk samarbeide som tilgodeser begge parters interesser. EU vil kreve sitt, men Norden må stå fast på de områdene som er av betydning for å opprettholde den nordiske modellen. Men viktigst av alt er at vi gjenvinner vår politiske handlefrihet i forhold til Norden, Europa og verden, sier Ole Krarup.

---
DEL

Legg igjen et svar