Et protestvalg

Som vil ende med et politisk paradoks.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

BERLIN: Forbundsdagsvalget i Tyskland sist s?ndag b?rer i seg to motstridende tendenser. P? den ene siden var dette et protestvalg der fl?ypartiene gikk kraftig frem i forhold til sist valg. De markedsliberalistiske fridemokratene i FDP utpekes som vinnere og havnet p? 10 prosent. Men ogs? det nystiftede venstrepartiet Die Links. PDS, som er en sammenslutning av de tidligere kommunistene fra DDR-tiden og en utbrytergruppe fra SPD som har sett seg lei p? Gerhard Schröders reformpakke Agenda 2010, kom over sperregrensen og endte p? 8 prosent. De to store folkepartiene – CDU/CSU og SPD – gikk sterkt tilbake.

Paradoksalt nok kan resultatet likevel bli en styrking av det politiske sentrum.

Av i alt fire mulige regjeringskonstellasjoner i den uoversiktlige situasjonen som har oppst?tt etter at ingen av kanslerkandidatene fikk rent flertall, inneb?rer de to mest sannsynlige en overskridelse av det tradisjonelle skillet i tysk politikk.

Enten ved at det sosialdemokratiske partiet SPD og den kristeligdemokratiske partialliansen CDU/CSU danner regjering sammen, eller ved at de FDP g?r sammen med sosialdemokratene og De Gr?nne i en s?kalt trafikklyskoalisjon (etter «de politiske fargekodene» i tysk politikk: FDP er gule, SPD er r?de og De Gr?nne – ja, det sier seg selv).

En av valgnattens mest interessante resultatoversikter viste store forskjeller mellom Vest-Tyskland og de ?stlige delene. I ?st, der arbeidsledigheten og den ?konomiske depresjonen merkes best, gikk hver fjerde velger inn for Die Links. Valgresultatet inneb?rer imidlertid at hele 90 prosent av det samlede Tyskland sier ja til fortsatte reformer. N? er det bare et sp?rsm?l om hvordan disse b?r se ut og hvilken sosial profil de skal ha.

I Tyskland – som de fleste andre steder i Vesten- strever man med ? h?ndtere virkningene av den ?konomiske globaliseringen. En av konsekvensene er b?lger av protestvelgere. Fremst i den siste b?lgen st?r Die Links, som blant annet har markert seg som kraftige motstandere av arbeidsimmigrasjon fra de nye EU-landene. Uansett hvem som blir ny kansler og kan danne regjering, er en av de mest sentrale utfordringene ? h?ndtere denne f?lelsen av politisk fremmedgj?ring hos relativt velgergrupper. En styrkning av det politiske sentrum i etterkant av et protestvalg er et politisk paradoks som ikke gj?r denne utfordringen mindre. S?rlig gjelder kanskje det for sosialdemokratiet som historisk har hatt taket p? Die Linkes velgere.

Mens resultatene rant inn p? SPDs valgvake s?ndag kveld kunne man ved en enkel rundsp?rring sl? fast at Schröders parti slettes ikke er enig med seg selv om hvilke koalisjonspartnere som er ? fortrekke. En gruppe ?nsket seg uten videre et samarbeid til venstre. En annen gruppe ville g? sammen med CDU. En tredje ?nsket et samarbeid med De Gr?nne og FDP. Likevel var det en sv?rt selvsikker Gerhard Schröder som m?tte til den s?kalte «elefantdebatten» mellom partitoppene valgnatten. P? tross av en tilbakegang p? over 4 prosentpoeng, noe som f?rte til at partiet mistet status som Tysklands st?rste, gjorde han krav p? kanslerposten og ville forhandle med alle – bortsett fra Die Links – for ? f? den.

P? den andre siden vil ogs? CDUs kandidat Angela Merkel forhandle – med det samme for ?yet. P? tross av et relativt d?rlig valg er CDU blitt landets st?rste. Dermed er det naturlig at hun for oppdraget. I skrivende stund foreligger imidlertid et slags sjakkmatt der alle konstellasjonsalternativene st?r overfor en eller flere tilsynelatende uoverstigelige hindringer: B?de De Gr?nne og FDP vil g? i oppl?sning dersom partiet skifter side. En storkoalisjon mellom CDU og SPD vil bringe Schröder helt ut av tysk politikk. For bare ? nevne noe. Det man kan sl? fast er at ingen vil gi seg uten kamp, og at ingen av partiene vil b?ye av uten ? lage leven. Den politiske h?sten i Tyskland har med andre ord bare s? vidt begynt.

---
DEL

Legg igjen et svar