Et moderne fenomen

Al Qaidas fundamentalisme slekter mer på militant europeisk radikalisme enn på islamisme, sier Olivier Roy.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[terror] – Det er ingen problemer knyttet til ordet islam, som jo er navnet på selve religionen. Men det er stor forskjell på det som går under betegnelsen islamisme, og den nye fundamentalismen som ligger til grunn for Al Qaida.

Olivier Roy er forskningssjef ved det franske forskningssenteret Centre National de la Recherche Scientifique. Han er en av den vestlige verdens ledende islameksperter, ikke minst innenfor feltet det globale islam. Roy har gitt ut en rekke bøker om islam og den muslimske verden. I 2004 kom boka Globalised Islam: The Search For A New Ummah. Ny Tid møtte ham i Oslo.

Islamisme er moderne

– Mange sliter med begrepene i debatten om islam og terroren som foregår i dens navn. På hvilken måte vil du trekke skillet mellom islam, islamisme og islamsk fundamentalisme?

– Hvis man begynner med islamistene, så sprang de ut fra ideologien til religiøse nyfortolkere som pakistanske Sayyid Abul al Maududi og iranske Ruhollah Khomeini. Islamismen er et grunnleggende moderne fenomen fra det tjuende århundre, og har ingen ting med tradisjon eller arkaiske strukturer å gjøre. Faktisk er det absurd å snakke om islamisme i det nittende århundre. Det fantes ikke, slik vi definerer begrepet i dag.

– Det første man skal huske på er altså at islamismen er moderne. Det setter på spissen en vrangforestilling vi har om at modernitet og liberalitet automatisk hører sammen. Men de to begrepene – og ideene de reflekterer – har ingenting med hverandre å gjøre. Benedikt 16 er en moderne pave, men ikke liberal. Nazismen var en moderne ideologi, men var definitivt ikke liberal. Islamismen er derfor moderne, men kan også sies å være totalitær.

– Det andre man skal huske på er at islamismen har mye til felles med marxismen. Også islamismen legger vekt på en restrukturering av samfunnet basert på ideologisk konsensus. Der marxistene setter opp en sosialistisk utopi, setter islamistene opp en utopisk shariastat.

På mange måter har islamistene mye til felles med antivestlige ledere som Hugo Chavez og Fidel Castro. Den gamle europeiske radikalismen og den nye islamismen er i bunn og grunn samme sak.

– Islamistene later til å være på offensiven i mange muslimske land. Er islamismen en ideologisk og politisk suksess?

– Nei. Islamismen er ingen suksess. Med unntak av Iran har de ikke klart å stable på beina det som er målet: en islamsk stat basert på sharia. De har derfor blitt utfordret av en helt annen bevegelse som på mange måter er islamismens rake motsetning. Jeg kaller det nyfundamentalisme i min bok, og det spesielle ved disse nyfundamentalistene er at de ikke har allierte, ingen Chavez ellerCastro de kan sies å være ideologisk forbundet med. De tror rett og slett ikke på noen nasjonal revolusjon.

– Nyfundamentalistene har et individuelt forhold til sin religion, og er på mange måter islams svar på de såkalte «born-again christians». De vil tilbake til den opprinnelige religionen, til den rene og ubesudlede varianten fra profetens egen tid. De går under navnet «salafister» eller «jihadister» , men finnes også i den såkalte tabliq-bevegelsen. De tiltrekker seg mennesker som har revet seg løs fra tradisjonelle kulturer, eller som ikke har funnet fotfeste der. Nyfundamentalismen forsvarer ikke tradisjonelle kulturer, men får oppslutning fordi disse kulturene er i krise.

Solidarisk med jentene

Vesten misforstår ofte innholdet i og motivasjonen bak nyfundamentalistiske bevegelser, mener Roy.

– Ta æresdrap som et eksempel. Det oppstår i forsvaret av en tradisjonell kultur, og blir begått mot jenter som på en eller annen måte har forlatt denne kulturen. Men nyfundamentalistene tar ikke side for familiefedrene i disse sakene. De stiller seg solidarisk med jentene. Jeg bruker dette eksempelet for å vise at det ikke er noen sammenheng mellom Al Qaida og tradisjonell religion, men at det tvert imot er et brudd. Al Qaida rekrutterer fra disse moderne, nyfundamentalistiske miljøene.

– Hvis man ser på hvem som er medlemmer i Al Qaida, så ser man at dette ikke er ungdommer med et tradisjonelt forhold til islam. Ingen av dem har giftet seg tradisjonelt, og hele tjue prosent av dem er svarte eller hvite konverterte. De har sine venner blant urbane, ikke-muslimske europeere, og de kommer i svært liten grad fra miljøer som praktiserer et tradisjonelt islam. De er kort sagt moderne.

Minner om venstreekstreme

Nyfundamentalismen ligger ifølge Roy nærmere tradisjonen etter venstreekstreme terrorbevegelser på 1970-tallet.

– Hvis islamismen kan sammenlignes med europeisk radikal venstreside, ligger Al Qaida på mange måter i forlengelsen av den tyske terrorgruppa Baader-Meinhof, eller PLO på 1970-tallet. Det gjelder både organisasjonsstruktur og operativ metode. Men først og fremst ligger det i tankegangen om at det ikke finnes uskyldige. Det er det gamle anarkistiske credoet: de sivile er de virkelig skyldige, og de kan derfor elimineres.

– Gir det mening å snakke om en islamsk fascisme, slik president George W. Bush gjør?

– Begrepet fascisme tjener den amerikanske presidentens politiske mål, som er å konsolidere frykten for terror i det amerikanske samfunnet. Presidenten bruker ordet fascisme på en måte som stiller Hamas og Hizbollah på linje med Al Qaida. Men det er altså ingen klar link mellom islamistiske bevegelser og Al Qaidas terrornettverk, og ingen av dem faller inn under en klassisk definisjon av fascisme. Å bruke ordet fascistisk om Al Qaida er dessuten en gedigen gavepakke til terroristene. På den måten setter Bush opp bin Laden som det eneste alternativet til USA i en verden der kampen står mellom det onde og det gode.

– Du har sagt tidligere at Ayman al-Zawahiri, den egyptiske nestlederen i Al Qaida, er det eneste unntaket fra et mønster der bin Laden rekrutterer i helt andre miljøer enn de islamistiske.

– Ja, han er det helt klare unntaket. Al-Zawahiri var leder av egyptiske al-Jihad, som seinere fusjonerte med Al Qaida. Det gir bin Laden en slags legitimitet i forhold til religiøse bevegelser med støtte i historie og tradisjon. Men al-Zawahiri er den eneste mannen i bin Ladens gruppe som har sin bakgrunn i islamismen.

I motsetning til Hamas og Hizbollah har ikke Al Qaida kommet med noen krav.

– Både Hamas og Hizbollah benytter selvmordsbombere, og må dermed klassifiseres som terrorgrupper. Men ser man på de konkrete målene de har, blir det klart at disse kan gjøres til gjenstand for forhandlinger. Hamas vil ha en palestinsk stat. Det kan det forhandles om. Og Hizbollah? For Hassan Nasrallah handler det om Libanons territorielle integritet, om maktfordeling og om politiske fanger i Israel. Det kan det også forhandles om. Med Al Qaida kan man ikke forhandle om noe som helst. De har ingen territorielle eller politiske krav.

– Ett av paradoksene ved den globale terroren er gapet mellom folks frykt og den faktiske trusselen. Sannheten er nemlig at bin Laden rekrutterer forbausende få terrorister, og at store grupper av muslimer – som tyrkere, kurdere og palestinere – er helt fraværende i Al Qaida.

Bin Laden gir blanke

– Du har sagt at bin Laden er borte fra alle store konflikter. Hva legger du egentlig i det?

– Al Qaida er, eller var, fysisk til stede i Irak. Men det var utelukkende fordi amerikanerne var der. Bin Laden har ingenting å melde i denne konflikten, og har intet forhold til menneskene eller landet. Det samme gjelder Israel-Palestina-konflikten. Bin Laden gir egentlig blanke i begge disse stridsspørsmålene, utover det faktum at han kan bruke dem som ideologisk fyllstoff. Den eneste nasjonen bin Laden har et forhold til, er det virtuelle muslimske ummah-felleskapet. Hans tilhengere er mennesker uten hjemland som rett og slett hater den etablerte orden – det vil si Vesten.

– Du har sagt at Al Qaida er et generasjonsfenomen. Betyr det at terroren vil forsvinne etter en generasjon?

– Som alle rystelser gjennom historien vil også denne ende i en ny likevekt. Det gjaldt venstreterrorismen på 1900-tallet, og det vil gjelde for den globale terrorismen også.

---
DEL

Legg igjen et svar