Et mindre forutsigbart EU

EU kan om få måneder ha 25 medlemsland – hvis folkemeningen i søkerlanda holder seg som i dag. Det betyr et EU med langt større innebygde spenninger. EUs framtid vil bli avgjort av hvordan slike spenninger blir håndtert.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var en prestasjon å holde tidsplanen fram til toppmøtet i København – og få utvidelsen i havn bare to timer på overtid. Forhandlingene med søkerlanda har vart i snart tre år – og var på ingen måte sluttført da toppmøtet starta torsdag i forrige uke.

De 25 utenriksministrene mislyktes bare dager før toppmøtet, og stadig nye forslag ble kasta inn i nervekrigen helt til det siste.

Dømt til å lykkes

Med så mange uløste konflikttema helt inn i de siste timene, kunne toppmøtet bare lykkes fordi en fiasko ville blitt en katastrofe. Det ville blitt en katastrofe både for EU og for de regjeringene østfra som hadde satsa alt for hardt. Men fredag kveld kunne det store europeiske gruppebildet tas.

Toppmøtet i København endte med at alle ti søkerland kan bli medlem av EU fra 1. mai 2004. De er – fra nord til sør – Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og den gresktalende delen av Kypros.

EU-valget i juni 2004

Nå starter den lange prosessen med å godkjenne det som toppmøtet i København kom fram til. De ti søkerlanda skal ta standpunkt til tilbudet fra EU – og de nåværende medlemsland skal ta standpunkt om de vil ha nye medlemsland inn i EU.

Den prosessen skal etter planen gjøres ferdig i løpet av 2003.

Dermed kan de nye medlemsstatene tas opp som medlemmer av EU 1. mai 2004 – tidsnok til å gjennomføre valget til EU-parlamentet i juni 2004 på linje med dagens femten medlemsland.

Toppmøtet vedtok også at alle nye medlemsland får bli med på å fastlegge innholdet i den nye EU-traktaten når den diskusjonen starter for alvor høsten 2003.

Folkeavstemninger i øst

I søkerlanda skal det holdes folkeavstemninger om medlemskap i EU – noen steder bindende avstemninger, andre steder rådgivende. I Malta kan folkeavstemningen komme så tidlig som i februar.

Bindende folkeavstemninger skal holdes i Tsjekkia i mai/juni, i Slovakia 7. juni, i Litauen en gang mellom mai og september, i Estland 14. september og i Latvia i september/oktober. Rådgivende folkeavstemninger skal holdes i Ungarn 12. april, i Slovenia i mai/juni.

I Polen er det ikke avgjort om folkeavstemningen skal være bindende eller rådgivende – og på Kypros blir det bare folkeavstemning dersom det inngås en fredsavtale tidlig neste år.

I de nåværende EU-land blir det ingen folkeavstemninger – heldigvis! Siste meningsmåling i Nederland viste at to av tre velgere var imot å ta opp så mange nye medlemsland i EU. Det er parlamentene som skal ta standpunkt til utvidelsen. Det skal også EU-parlamentet gjøre.

Øst mot vest

Den største anstøtssteinen helt inn i toppmøtet i København var opplegget for landbruksstøtten. Tilbudet fra EU var at bøndene i øst første året bare skulle få 25 prosent av den direktestøtten som bøndene i vest får.

Siden de skal konkurrere på samme marked, betyr det en langt lavere brutto inntekt i øst enn i vest. På et slikt marked vil også prisene jevne seg ut – både på forbruksvarer og på innsatsvarer i landbruket.

Kjøpekraften til bønder i øst vil derfor bli svært lav i forhold til bønder i vest. En slik forskjell er det alt i dag, men forventningene til at EU-medlemskapet skal føre til rask velstand er så store at den polske regjeringen kjørte beinhardt på at tilbudet fra EU kunne gi nei-flertall ved en folkeavstemning i Polen.

En skinnløsning?

Kompromisset ble at Polen noen år får lov til å gi bøndene sine pengestøtte i tillegg til den støtten som EU kommer til å gi. Den polske regjeringen kan legge 30 prosent polsk støtte på toppen av den støtten som kommer fra EU.

Det betyr at polske bønder kan få 55 prosent støtte første året, 65 prosent støtte andre året og 75 prosent støtte tredje året.

Et akutt spørsmål for polske politikere er om Polen har penger nok til en så raus støtte til egne bønder – uten å ramme atskillige andre gode formål. I dag er støtten til polske bønder helt minimal. En så raus støtte vil også heve inntektene i det polske landbruket så mye at mange lønnstakerne vil bli hengende etter.

Billigere enn forventa

De første tre åra vil de nye medlemslanda få noe over 8 milliarder euro i året overført fra EU. Samtidig må de bidra til EU-budsjettet med rundt 5 milliarder euro.

Det betyr et netto tilskudd fra EU på 3-3,5 milliarder euro i året – langt mindre enn forventa og svært mye mindre enn mange regjeringer østpå har håpt på.

Det blir da heller ingen stor påkjenning på de nasjonale økonomiene til de nåværende medlemsland – i gjennomsnitt faktisk ikke mer enn 0.04 prosent av nasjonalproduktene deres.

Men dyrt for Norge, hvis …

For oss i Norge er det grunn til å merke seg at EU på grunn av utvidelsen vil ha et årlig norsk bidrag på i overkant av en halv milliard euro.

Det ville i så fall bety at vi – med 1,2 prosent av folketallet i dagens EU – skulle finansiere så mye som en sjettedel av hva utvidelsen koster dagens femten EU-land i kontante overføringer!

---
DEL

Legg igjen et svar