Et lite skritt

Det gikk et lettelsens sukk gjennom mange miljøer da verdens rikeste land nylig ble enige om å slette 40 milliarder dollar i gjeld for de aller fattigste landene. Enigheten kom i forkant av G-8-toppmøtet i Skottland i neste måned, og var resultatet av statsminister Tony Blairs intense lobbyvirksomhet for å gjøre fattigdomsbekjempelse til ett av […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det gikk et lettelsens sukk gjennom mange miljøer da verdens rikeste land nylig ble enige om å slette 40 milliarder dollar i gjeld for de aller fattigste landene. Enigheten kom i forkant av G-8-toppmøtet i Skottland i neste måned, og var resultatet av statsminister Tony Blairs intense lobbyvirksomhet for å gjøre fattigdomsbekjempelse til ett av organisasjonens hovedmål det neste halve året.

Gjeldssletten vil komme 18 land til gode, de aller fleste i Afrika. Meningen er at landene som nå blir kvitt gjeldsbyrden skal bruke pengene til å bekjempe sykdom, sult og fattigdom i sine respektive befolkninger. Det er et nødvendig første skritt for å gjøre noe med de enorme problemene som enkelte av de aller fattigste står overfor, men det er også klart at gjeldsslette i seg selv ikke vil bidra til å utrydde fattigdommen, verken i Afrika eller andre steder.

Årsakene til det er flere. For det første vil gjeldssletten på 40 milliarder dollar bringe i snitt én milliard dollar tilbake til hver av de 18 nasjonene hvert år. Det er langt mindre enn de 50 milliarder dollar årlig som Blair hadde håpet på i en slags «Marshall-hjelp» til Afrika, men som det ennå ikke er enighet om. Det er også langt mindre enn det som går til de aktuelle statene i vanlig u-hjelp hvert år, og som heller ikke har bidratt til å eliminere fattigdommen så langt.

For det andre viser tidligere erfaringer at lettelser i gjeldsbyrden ikke nødvendigvis munner ut i en strategi for å redusere fattigdom i de aktuelle landene. I forrige runde var det bare åtte av 27 land som satte i gang konkrete tiltak for å redusere analfabetisme, kurere sykdommer og øke levestandarden lokalt. Mye av pengene, slik det oppsummeres i Verdensbanken og IMF, gikk i stedet tapt i korrupsjon og personlig berikelse av landets ledere. Dette var også noe av bakgrunnen for at nye forslag om gjeldslettelser satt så langt inne i mange av verdens «givernasjoner.»

Den enigheten som nå er oppnådd, tar høyde for disse problemene. Bare land som kan vise til ansvarlig styring og klare programmer vil denne gang få del i gjeldssletten. Derfor er antall stater satt til 18, og ikke til 62 – slik ulike humanitære organisasjoner har antydet er det reelle behovet. Enkelte av G-8-landene mente at bare et fåtalls land burde kvalifisere for slik gjeldsslette nå.

Med denne krangelen over, er det klart at G-8, IMF, Verdensbanken og FN er inne på et spor der land må vise velvilje og god statsskikk for å få innrømmelser. Men det betyr også at andre land kan føyes til lista etter hvert. Det gjeldssletten derimot ikke gjør noe med, er de fattige landene som ikke har gjeld. Og mange påpeker også at den konkrete økonomiske styrkingen reduseres av det faktum at selv de som har gjeld ikke alltid betaler den.

Likevel; for folk som har jobbet i årevis med krav om gjeldsslette, er dette i det minste en foreløpig seier – hvis det følges opp. Men det er ikke et tilstrekkelig tiltak, ei heller det viktigste. Skal Afrika komme ut av fattigdommen, må det først og fremst indre reformer til. Dernest krever det massiv økonomisk drahjelp i hundre milliarder-dollarklassen, og dessuten et handelssystem som kommer Afrika til gode.

I september skal FN ha sitt globale toppmøte der man blant annet skal diskutere det såkalte milleniumsprosjektet, som tar sikte på å halvere fattigdommen innen 2015. I desember skal WTO møtes i Hong Kong for nok en gang å spikre det byggverket som etter sigende skal favorisere utviklingsland. Det er til syvende og sist bare voksende økonomier som bringer folk ut av fattigdom. Får man ikke det til, vil 500 barn i Afrika fortsette å dø hver eneste time.

---
DEL

Legg igjen et svar