Et helt moderne diktatur

President Alexander Lukasjenka doserer ut undertrykkelse i passelige mengder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det har vært parlamentsvalg i Hviterussland. Samtidig har hviterusserne uttalt seg om forslaget fra den sittende presidenten, Alexander Lukasjenka, om grunnlovens begrensninger av presidentmakten skal oppheves.

Allerede før valget var én ting klart, nemlig at presidenten kom til å vinne begge deler. For midt i Europa, i et land med ti millioner innbyggere, er Lukasjenka i ferd med å bygge opp et diktatur med ideologiske røtter i det gamle sovjetimperiet.

Andrej Dynko er en av mange som jobber for å spre demokrati og menneskerettigheter i isolerte landet. Han er redaktør av en av de ytterst få opposisjonsavisene, nemlig Nasha Niva.

I oktober deltok han på en konferanse om internasjonale menneskerettigheter i Oslo. Vi traff ham der.

– Hviterussland ligger midt i Europa; inneklemt mellom et Russland som tross alt moderniserer, et revitalisert Sentral-Europa og de gamle, demokratiske statene i vest. Hva er årsaken til at nettopp ditt land ble hengende etter i isolasjon og diktatur-lignende tilstander?

– Det er flere årsaker til det. På den politiske siden vil jeg peke på Sovjetunionens sammenbrudd, som var et skjellsettende traume for alle republikkene og koloniene i vest. Men dette var et traume som alle disse oppvåknende nasjonene hadde felles. Det som var særegent for Hviterussland, var at vi ennå levde under sjokkvirkningen fra atomulykken i Tsjernobyl. Det var denne skjebnessvangre katastrofen som på mange måter brakte president Lukasjenka til makten. Han kom i 1994, og fullførte triangelet av plutselige og brå hendelser: statens sammenbrudd, Tsjernobyl-ulykken og valget av en autoritær president.

– I tillegg vil jeg trekke fram en kulturell faktor. Hviterussland var gjennom 70 års sovjetstyre langt mer assimilert enn for eksempel Ukraina. Vi mistet blant annet språket vårt, noe ukrainerne aldri helt gjorde. Da sammenbruddet kom, kunne ukrainerne bruke det mer nasjonalistiske Vest-Ukraina som base for den nye staten. Den vestlige delen av Ukraina ble et Piedmont – en frigjøringsplattform som staten kunne bygges på.

– På hvilken måte vil du si at Tsjernobyl spilte en rolle for valget av Lukasjenka?

– Hviterussland var det landet som ble rammet hardest av Tsjernobyl. 70 prosent av atomavfallet falt ned her, og tyve prosent av jorda ble kontaminert. I praksis betydde dette at en femdel av Hviterussland ble ubeboelig. Men bare fire prosent av landet hadde så store og åpenbare miljøskader at menneskene ble evakuert umiddelbart.

– Den forrige regjeringen prøvde i årene etterpå å få folk til å flytte fra de forurensede områdene. Men de ville ikke. Lukasjenka var mannen som fortalte dem at det var helt trygt å bli boende der, og at de kunne dyrke jorda som før. I 1994 fikk Lukasjenka 90 prosent av stemmene i denne regionen.

– Lukasjenka vinner valg etter valg i Hviterussland. Kan alt dette forklares med valgfusk?

– Det er ikke noe som heter frie valg i Hviterussland. Valgene er alltid rigget. I forkant av dette valget, gikk fem partier sammen i en valgfront for å utfordre presidenten. Både konservative, liberale og sosialdemokrater var med, i tillegg til kommunistpartiet. Men denne brede koalisjonen var overhodet ikke representert i valgkomiteene.

– Som Stalin en gang sa: det viktige er ikke hvem som stemmer, men hvem som teller. Og det er Lukasjenkas folk som teller. De internasjonale observatørene som fikk overvåke valgene hadde ikke tilgang til selve opptellingen. Russiske og amerikanske galluper før valget viste at Lukasjenka var langt fra å ha et flertall av folket bak seg i spørsmålet om en tredje presidentperiode. Mye tyder på at selv hans tilhengere mener han går for langt når han vil oppheve grunnlovens begrensninger av presidentens makt.

– Men Lukasjenka har også støtte i deler av folket. Det gjelder ikke minst de fattige og de eldre som ikke stoler på vitenskapen, politikere eller mediene. Hviterussland har en befolkning som aldri ble del av opplysningstidens idealer. Dermed kan Lukasjenka spille på frykten for rasjonelle og logiske posisjoner.

– På hvilken måte, og i hvilken grad, er Lukasjenka i stand til å manipulere eget folk?

– Det er ikke så vanskelig å manipulere et folk. Sovjetstaten gjorde det gjennom 70 år. Propagandaminister Josef Göbbels klarte å samle det tyske folket bak nazistaten på trettitallet. I Italia i dag, under Silvio Berlusconi, ser man noe av det samme. Men her fins det et sterkt sivilt samfunn som er istand til å danne motkrefter mot propagandaen. I Hviterussland har vi ikke noen liberal tradisjon å spille på. Derfor blir motstanden mot Lukasjenka sporadisk og fragmentarisk.

– Lukasjenka kontrollerer alle elektroniske medier. Det fins et fåtalls uavhengige aviser, men ingen uavhengige tv-stasjoner. For mange mennesker i Hviterussland er det ikke demokratiet som er viktigst. For dem handler det mer om elementære ting som arbeid, mat, tak over hodet og helse.

– Hviterussland er på mange måter et moderne diktatur. Det baserer seg på en begrenset og velldosert undertrykkelse. Til å begynne med drepte regimet flere prominente opposisjonsledere. I dag er det tilstrekkelig å fengsle dem. Den «myke» makten som regimet utøver handler om å knuse de mer institusjonaliserte formene for opposisjon. De siste to årene er femti uavhengige NGO’er, inkludert flere menneskerettighetssentre, blitt lagt ned. 16 aviser er stengt, den siste så seint som i oktober i år. Åtte aviser ble lagt ned bare under denne valgkampen.

– Før valget stilte opposisjonen med 300 kandidater. Men 170 av disse ble nektet å delta da parlamentet skulle velges.

– Hvilke prinsipper og verdier er det opposisjonen i Hviterussland kjemper for?

– For det første: vår uavhengighet. Den må hele tiden forsvares fordi Lukasjenkas mål er å gjenreise det gamle imperiet. For det andre: demokratiet – frihet og menneskerettigheter. Men like viktig for oss er arbeidet for å bevare det hviterussiske språket. Det er gjennom det russiske språket og den russiske kulturen at Lukasjenka prøver å gjenreise sovjetimperiet. Det hviterussiske språket blir dermed et redskap for nasjonal frigjøring.

– Hviterussland er en ganske homogen stat. Russere utgjør bare 11 prosent av befolkningen. Men dette landet var underlagt Russland i mer enn to hundre år. Og vi gjennomgikk hele vår modernisering i denne perioden. Resultatet er at vi har blitt en russiskspråklig nasjon. Bare 37 prosent av all undervisning foregår på vårt eget språk.

– På 60-tallet sa Nikita Khrustsjov til hviterusserne at jo fortere de lærte å snakke russisk, jo fortere ville kommunismen komme. Det russiske språket har stått for imperium, diktatur og undertrykkelse helt siden 1917. Da sovjetstaten brøt sammen var det hviterussiske språket nesten borte. Nå underviser de fleste skolene i hviterussisk.

– Hva slags ideologi er det som driver Lukasjenka?

– Hans retorikk er en kombinasjon av det som ikke lar seg kombinere. Han sier for eksempel at han er markedssosialist. Han betegner seg selv som ortodoks ateist, og vil ha union med Russland samtidig som han vil bevare den hviterussiske staten. Men alt dette er selvfølgelig bare ord. I bunn og grunn handler dette regimet om å eliminere alle fundamentale rettigheter og i stedet bygge en stat hvor hatet og fremmedfrykten dominerer. Det er en politikk rettet mot «indre fiender» som religiøse, nasjonale og språklige minoriteter – samt menneskerettighetsforkjempere. Men det er også en politikk rettet mot Vesten.

– For Lukasjenka er Vesten et Sodoma og Gomorra som sprer narkotika, homoseksualitet og prostitusjon. På den måten bygger han opp skepsisen og hatet til Vesten slik at hviterusserne aldri skal få noe ønske om å integrere seg vestover.

---
DEL

Legg igjen et svar