Et annet bilde av Afrika

Fra 17. januar og én måned framover vil utstillingen NewAfrica gi afrikanske kunstnere en egen stemme i Mangfoldsåret 2008. Kuratoren Yetunde Aina fra Nigeria har fått være med på bestemme hvordan kontinentets moderne kunst skal presenteres.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

AV INGRID WESTGAARD STOLPESTAD OG DAG HERBJØRNSRUD dag@nytid.no

[utstilling] – Jeg mener at afrikansk design og kunst ofte presenteres ute av sin kontekst. Den vestlige ideen om museet, som presenterer verkene separat fra kulturen den søker å presentere, er gammeldags.

Slik oppsummerer den nigerianske kuratoren Yetunde Aina i et intervju med Ny Tid fra Lagos de siste års sporadiske utstillinger av afrikansk kunst. Men 17. januar åpnet en annerledes utstilling i Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo, vel å merke i et museumslokale. Det dreier seg om den danske vandreutstillingen NewAfrica: 45 designere fra 13 afrikanske land gir et nytt bilde av kontinentet sør for Sahara. Ved hjelp av arkitekturprosjekter, keramikk, grafisk-, mote-, industri- og møbeldesign.

Visjonen til en rekke av dagens urbane, moderne, afrikanske kunstnere er å skape et nytt og bedre kontinent gjennom møtet mellom tradisjonelt håndverk og «cutting edge» design.

Og den nigerianske kuratoren Yetunde Aina, leder av den panafrikanske kulturstiftelsen Jadeas Trust, er blant dem som har fått komme til orde. De danske hovedkuratorene Elisabeth Topsøe og Tina Midtgaard har latt Aina få ansvaret for den delen som heter Made in Naija.

Kjemper for påvirkning

Naija er et begrep som den kreative klassen og hiphopmiljøet i Lagos bruker for å beskrive sine drømmer og mål for Nigeria. I tillegg har Aina fått skrive den første artikkelen i katalogen: Design og den afrikanske renessansen. Men selv for en slik utstilling med nye perspektiver i Europa, må afrikanske kuratorer på egenhånd kjempe seg fram for å få lov til å påvirke framstillingen av sitt eget kontinent.

– Faktisk oppdaget jeg utstillingen på internett. Jeg kontaktet de hovedansvarlige Topsøe og Midtgaard og ga uttrykk for at jeg var interessert i å kuratere en framvisning fra Nigeria. Som en del av jobben min med kreative foretak i Lagos, leter jeg alltid etter muligheter for å vise frem deres arbeid i utlandet. De danske kuratorene var svært mottagelige for forslaget vårt, og vi ble enig om et tema.

– Hvordan har din påvirkning vært på den ferdige utstillingen?

– Bare det å ha Made in Naija-designere i utstillingen var et viktig gjennombrudd. Nigeria er det største svarte landet i Afrika og kommer åpenbart til å ha en helt annen designmessig orientering enn postapartheid Sør-Afrika, som var utstillingens opprinnelige fokus. På grunn av det årlige Design Indaba som arrangeres der, blir Sør-Afrika lettere assosiert med design enn resten av Afrika. Vi beskriver Naija-stilen som modig, selvsikker og svart, noe vi tror kommer fram i designen. Noen av gjenstandene som vi hadde likt å ha med fra Nigeria ble imidlertid ekskludert, fordi de ikke samsvarte med Topsøe og Midtgaards kuratoriske visjon, sier Aina.

Vil ha egen stemme

I artikkelen forteller den ledende nigerianske kuratoren hvordan afrikansk design ikke er et nytt fenomen. Den er like gammel som sfinksen i Egypt, de geometriske «kente cloth»-designene fra Ghana, eller formen i designen i guddommelighetsbrettene fra Ife i Nigeria.

– Hva synes du om at en utstilling med afrikanske designere har europeiske hovedkuratorer? Ville det vært annerledes med en afrikansk kurator i førersetet?

– Jeg er lidenskaplig opptatt av at svarte og afrikanere skal ha en egen kuratorisk stemme og få muligheten til å fortelle våre egne historier på en global plattform. Jeg tror det politisk er viktig at svarte afrikanere får utvikle og presentere egne kuratoriske visjoner til et globalt publikum – spesielt i det 21. århundre. Kuratoren har makt til å velge og å redigere, og det er ikke til å unngå at dette leder til en vestlig fremstilling. Noen ganger kan dette forsterke stereotypene av hvordan Afrika er sett på i utlandet, forklarer Aina fra Lagos.

Som et alternativ til de tradisjonelle museumsutstillingene, som hun mener presenterer kunsten ute av konteksten, utnytter Aina mulighetene i nye medier og digital teknologi, som musikk, video og multimediapresentasjoner. For tiden kuraterer hun en utstilling om tradisjonell Yoruba-kultur for The Africa Centre i London.

Store forskjeller

– Jeg bruker «cutting edge»-medier for å utvikle utstillingen og forhåpentlig gi det vestlige publikummet en dypere forståelse av livsstilen til de menneskene som har skapt kunstverkene de får se.

– I presentasjonen av utstillingen sies det at «Afrikansk design er midt i en prosess hvor de arbeider med å redefinere seg selv». Kan man virkelig snakke om én enhetlig afrikansk designbølge, som gjelder hele kontinentet?

– Jeg tror at generalisering om hele det afrikanske kontinentet, enten det relaterer til fattigdom, kunst eller design, er en av feilene som gjøres av vestlige land. Det ville bli like feil hvis jeg snakket om at de nordiske landene, Storbritannia, Frankrike og Tyskland har samme kultur, livsstil eller velstandsnivå. Bare innad i Nigeria er det enorme forskjeller mellom folk og kulturer. Samtidig mener jeg at jo mer dialog vi har langs disse linjene, jo mer forståelse vil vi få av hverandre.

Får ros

– Dette er grunnen til at jeg mener at Topsøe og Midtgaard skal roses for å sette sammen NewAfrica-utstillingen. Det er også derfor Jadeas Trust setter stor pris på muligheten vi får ved å bli invitert til å kuratere en nigeriansk del av utstillingen. Vi håper at de som besøker den vil sette stor pris på dette, og at de forlater utstillingen med en rikere verdsettelse av afrikansk design – med hele dens mangfold. Jeg håper at utstillingen styrker folks interesse i og nysgjerrighet for menneskene som har skapt designen de ser.

Utstillingen vil være å se i Oslo fram til 17. februar, som del av en utstilling i tråd med Mangfoldsåret 2008. Kommunikasjonsansvarlig Janicke Sæther påpeker også at en idé med denne utstillingen er å skape en synergieffekt.

– Vi ønsker at et bredt publikum skal bli inspirert og overrasket over den nytenkningen Afrika representerer innenfor design- og arkitekturfaget. Dette er et steg bort fra det klassiske, vestlige og eksotiske blikket på «de andre», et steg i retning av hva vi kan lære av dem. NewAfrica kan tolkes som en faglig oppdatering for spesialister – og som folkeopplysning. Prosjektet vil forhåpentligvis bidra til å endre vår oppfatning av hva Afrika kan være, sier Sæther. ■

NewAfrica

  • Vandreutstilling – tidligere vist på Rundetaarn i København
  • Stilles ut på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), Hausmanns gate 16, Oslo, fra 17. januar til 17. februar 2008
  • Kuratorer: Elisabeth Topsøe, Tina Midtgaard, Yetunde Aina, Des Laubscher og Eugene Ngugi
  • Viser design og arkitektur fra 13 afrikanske land sør for Sahara. 45 designere presenteres.
  • Omfatter arkitekturprosjekter, keramikk, grafisk-, mote-, industri- og møbeldesign.
  • Utstillingens uttalte visjon er å skape et nytt og bedre Afrika gjennom møte mellom tradisjonelt håndverk og «cutting edge» design.
  • Arrangeres i forbindelse med Mangfoldsåret 2008.
---
DEL