Et virkelig dekolonialisert foto?

Fotograf Alice Seeley Harris er blant de mange hvite fotografer som har falt for fristelsen å eksotiskere afrikanere.
Fotograf Alice Seeley Harris er blant de mange hvite fotografer som har falt for fristelsen å eksotiskere afrikanere.
Nyhetsbrev

Hvordan kvitter vi oss med stereotypier av «den andre» og skaper en reell empati i et bilde? Dette spørsmålet var utgangspunkt for den britiske fotohistorikeren Mark Sealy, som nylig gjestet (digitalt) Fritt Ord-seminaret Decolonising the archive i Oslo. Hva slags bilder finnes av mennesker utenfor den vestlige hemisfære? Hva slags historie blir fortalt gjennom bilder av for eksempel afrikanere og Afrika? I boken Decolonising the archive tar fotohistorikeren Sealy for seg nettopp disse spørsmålene og konkluderer med at den tilsynelatende «nøytrale» representasjonen av afrikaneren og Afrika i fotoarkiver rundt omkring i verden er både eurosentrisk og eksotiserende.

Under seminaret diskuterte Sealy boken og problemstillingene rundt den med fotografene Jonas Bendiksen – som også var moderator – Brian Cliff Olguin, Sofie Amalie Klougart, Javad Parsa og Nora Savosnick.

Et sentralt poeng i både seminar og bok er forholdet mellom hva vi tar bilde av, og hva som befinner seg utenfor rammen, utenfor bildet. Det er en stor avstand mellom den heroiske intensjonen hvor fotojournalisten eller dokumentaristen går inn i for eksempel et fattig område i Etiopia og skal dokumentere «den grusomme sannheten», og den faktiske realiteten som gjør situasjoner som dette mulig. Vi trenger å forstå hvorfor mennesker sulter, og hvorfor disse områdene i verden ender opp med slike tragedier. Han spør: «Må vi virkelig se utmagrede mennesker på randen av eksistensen for å forstå hvor ille de har det?»

Sealy har utvilsomt et poeng, for eksotismen eller fascinasjonen for dem eller det som ikke er «oss», bringer oss, som han hevder, snarere tilbake til en kolonialt tankegang – der forskjellene mellom mennesker fordypes ytterligere fremfor at man finner frem til en humanistisk og demokratisk kjerne i fotografiet.

Den hvite kvinnen

Både seminar og bok tar opp nærmest svimlende spørsmål. Fotografene, som for anledningen ble sittende litt i skyggen av Sealy, ble nok alle en smule svar skyldig, rett og slett fordi de «avslørte seg»: Deres prosjekter var, om vi bruker Sealys skånselsløse linse – speil for dem selv snarere enn speil for dem de forsøkte å fange med linsen.
. . .

Kjære leser. Du kan lese artikler fritt via en leserkonto basert på din epost. (Om du er abonnent allerede, logg deg inn.)

Abonnement kr 195 kvartal