Et vern mot vold

Viet Thanh Nguyen: The Refugees Corsair

Viet Thanh Nguyens noveller er en protest mot umenneskeliggjøring av folkegrupper. Utgivelsen er både tidsriktig og universell. 

Birgitte Bjornoy
Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 18.05.2017
           The Refugees Corsair
Forfatter: Viet Thanh Nguyen
,

Reportes Without Borders kunne i desember 2016 meddele at 348 journalister satt fengslet verden over – en økning på seks prosent fra året før. Mye av dette skyldes forholdene i Tyrkia, men dette burde på ingen måte berolige oss. Jeg har ikke funnet noen tall på hvor mange forfattere som er fengslet eller forfulgt per i dag, men for tre år siden hadde PEN International Writers in Prison Committee 900 saker på listen sin. Viet Thanh Nguyen har ikke selv blitt utsatt for reprimander for sine verk, men hans bakgrunn har lært ham at det ikke er noe man skal ta for gitt, og at pennen er et sverd som bør brukes. Da han var ung, flyktet familien fra Vietnam til California, og i sin andre skjønnlitterære utgivelse – The Refugees – forteller han historier om vietnamesere som foretok den samme reisen.

Novellene handler om alle slags folk, fra en dement professor som tiltaler kona si ved feil navn, til en pragmatisk småkriminell som gjemmer sine fake Louis Vuittonvesker og Dolce & Gabbana-solbriller i garasjen til en mann i takknemlighetsgjeld. Deres dramatiske fortid blir sjelden gjenfortalt i lange passasjer, men pipler opp til overflaten i deres nye liv. I den første novellen, «Black-Eyed Women», møter vi en skyggeforfatter som får besøk av spøkelset til sin bror (analogien fungerer åpenbart bedre på engelsk), og hun tenker tilbake på da han ble skutt i hodet av pirater under flukten fra Vietnam. I samtalen med den avdøde broren kommer det frem at livet som skyggeforfatter virkelig er et skyggeliv, fordi noe i henne sluknet for alltid da hun ble vitne til brorens død. I «I’d Love You to Want Me» forteller en kvinne i sekstiårene om reiseplanene hun og mannen hadde diskutert for pensjonisttilværelsen – og dette er mange tiår etter at de ankom USA med båt: «The only form of transport Mrs. Khanh had ruled out was the ocean cruise. Open expanses of water prompted fears of drowning, a phobia so strong that she no longer took baths, and even while showering kept her back to the spray.»

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve