Ordføreren i Katowice i det sørlige Polen, Marcin Krupa, slo an tonen for årets World Urban Forum (WUF) i juni allerede i sitt åpningsinnlegg. Han konstaterte følgende: «La oss ikke skille mellom de sterke og de svake, de med evner og de uten. La oss heller skille mellom de som ønsker å lære og de som ikke ønsker.»
Mine lærdommer etter fem aktive WUF dager med mange møter og samtaler er flere. Fokuset i denne teksten er særlig på kvinners trygghet og sikkerhet.
Trygghet etter nattens frambrudd
På nettverks-eventet om trygghet ble det understreket at trygghet og sikkerhet er to ulike begrep. Det første betyr å ha frihet til å velge det du vil. Det andre å holde uønskede elementer unna.
Europaforumet for trygghet i byen (EFUS) har laget retningslinjene «Safer Cities for All. Night Urban Audit Walks». Deres utgangspunkt er at det er viktig å fokusere på det man ønsker mer av, ikke det motsatte. Natteliv finnes for å bringe folk sammen. Følgelig må det tilrettelegges for det.
Covid-19 nedstengningene ødela mye av nattelivet verden over. I Sidney har de i etterkant forsøkt å spre nattelivet over hele sentrum. Den frivillige organisasjonen Take Care bidrar til å trygge sårbare grupper om natten.
I Montreal vil man avstigmatisere byens natteliv. De følger fire strategier: nattråd; deltakere fra næringslivet; å støtte kulturtiltak økonomisk; å kartlegge «best practices». De gjennomfører pilotprosjekter med 24 timers skjenkebevilling. Formål: å spre publikum og alkoholinntak over hele døgnet.
Tiltak som reduserer skade, er også nødvendig. I Vilnius har Forum for Urban Security laget en «Ikke bare en bar»-standard. Den dekker tiltak mot narkotikabruk, tiltak for ro og orden, kulturtiltak, tilgjengelighet for alle, tiltak mot sjikanering med mere.
I Mannheim by har de laget en sosio-pedagogisk strategi for å få folk til å snakke sammen. Målet er å bygge bro og fjerne motsetninger. Eksempler på andre tiltak er «kulturtrikk» og «natteravner». Resultatet er blitt færre hendelser og mindre støy.
I Berlin er LGBTQ og svart feminisme grunnlaget for et «Bevissthets-akademi» som blant annet arrangerer «sexisme-frie netter».
I Paris er det opprettet et eget «byråd for nattelivet» som blant annet arrangerer stjernekikking og ulike kulturaktiviteter.
I Storbritannia har man lenge hatt en «Forening for trygg forvaltning av byen» mens i Berlin er LGBTQ og svart feminisme grunnlaget for et «Bevissthetsakademi» som blant annet arrangerer «sexismefrie netter».
Debatten etter presentasjonene viste at erfaringene fra vestlige, postindustrielle storbyer i liten grad er relevant for byer i Latin-Amerika og Asia. Her går ikke kvinner ut om kvelden, det gir dem et dårlig rykte.
Konklusjon: «Management at night has to be very horizontal, not hierarchical. Urban design must be ‘agile’.»
«URBACT»: hva er en kjønnslikestilt by?
Arrangementet med URBACT handlet blant annet om hvordan offentlige anskaffelsesprosesser tar hensyn til kjønns-dimensjonen. Baskerland og Wien er gode på dette. I Østerrikes hovedstad er utfordringen aktuell i forbindelse med transport-tjenester og friluftsaktiviteter – eksempelvis utendørs gym. Det tas høyde for at tiltak skal gjelde både for brukere og tjenesteleverandører – for eksempel når det gjelder lik lønn og mulighet for avansement, samt anti-sexisme/mobbing i arbeidsmiljøet. I Wien må kommunens leverandører signere en avtale. Den angir at de skal fremme arbeidsplasser for kvinner, legge til rette for kompetansebygging for kvinner og sikre balanse mellom arbeid og fritid ved å tilby deltidsarbeid. Samt å ha rutiner som forebygger hersketeknikker og mobbing. Det er avgjørende å vurdere hvilke forhold som må ivaretas i den enkeltes situasjon før anskaffelsesprosessen settes i gang. Høyt- og lavtlønte tjenester vurderes like nøye. European Institute of Gender Equality har relevant informasjon.
URBACT er et europeisk utvekslings- og samarbeidsprogram som fremmer bærekraftig urban utvikling. Det består av 550 byer, 30 land og 7000 aktive lokale aktører.
Kvinnereformer i Bogotá
Ordføreren i Bogotá, Maria-Mercedes Jaramillo, innledet om den nye kommuneplanen for Bogotá som er hovedstaden i Colombia. Etter mange års borgerkrig mellom ulike grupper beskrev hun den som en «hard og militær by». Da den fikk sin første kvinnelige ordfører, begynte arbeidet med ny kommuneplan basert på «omsorg for sårbare grupper». Transporttilbudet og byrommenes betydning for kvinner ble framhevet som særlig viktig.
I Bogotá har få kvinner sykkel eller tilgang på bil. Mange går mye, men også det kan være risikofylt. Derfor har kommunen laget egne «Rundreiseruter for kvinner» for å informere om hvor og hvordan de kan reise trygt. Kommune-planen peker ut 46 omsorgsblokker/nabolag hvor tjenester er lagt til rette slik at det er trygt å ta seg fram til fots («walkable space»). Det vil bli «30 byer i byen» basert på sosiokulturell egenart («local heritage identities»). Fem metrolinjer og fem kabelbaner er planlagt.
Det siste som har skjedd er imidlertid at en mannlig politiker har skrinlagt hele planen. Hvilket er frustrerende både for dem som har arbeidet med den og alle i sivilsamfunnet som ønsker å få den gjennomført.
Norge
Konklusjon: Det var få norske kommuner som deltok i Katowice. Muligens vil denne korte presentasjonen av de mange ideene og visjonene som framkom inspirere til bedre deltakelse på neste WUF i Kairo, Egypt (2024). Forumet er åpent for alle.
