Libya-utvalgets Jan Petersen presenterer rapporten, med Ine Eriksen Søreide og Bakke-Jensen. Foto: NTB scanpix

Et tragisk kapittel i norsk historie

Ikke mange hadde forventet at Petersen-utvalget skulle komme med en kritikk av Norges rolle i Libya-krigen, men utvalgets rapport er allikevel mindre kritisk enn forventet. Det hele forblir en trist beretning.  

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 01.10.2018

Rapporten som skulle evaluere Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011 og som ble fremlagt for offentligheten den 13. september, begynner med å hevde at Muammar al-Gaddafi «slo hardt ned på opprøret med bakke- og luftstyrker». Videre sies det at «konflikten eskalerte etter at opprørerne begynte å organisere væpnet motstand mot regimet». 

Regimets angrep på sivile og bruken av bombefly, sammen med afrikanske leiesoldater som ble fløyet inn til Libya, legitimerte ifølge rapporten en militær operasjon og beslutningen om en flyforbudssone. Dette er utvalgets oppfattelse.

I 2016 leverte det britiske parlamentets utenrikskomité en granskingsrapport om Libya-krigen. Ifølge rapporten hadde Gaddafis regime ikke gjort seg skyldig i angrep på sivile, og blant andre siteres Alan J. Kuperman fra Foreign Affairs, som påviser at det ikke fantes dekning for denne påstanden. Konflikten hadde isteden oppstått mellom stridende parter. Kuperman viser til at opprørene var bevæpnet fra konfliktens begynnelse, mens regimet hadde unngått å benytte dødelige våpen. Han påpeker at det var opprørerne som isteden begynte den militære konflikten. De drepte sivile – svarte libyere som ble beskyldt for å være leiesoldater. Den britiske utenrikskomiteens rapport står derfor i kontrast til det som lå til grunn for den norske beslutningen om å delta i krigen. Utenrikskomiteen og Kuperman viser også til at det libyske regimet aldri hadde satt inn flystyrker, noe som også er blitt bekreftet fra amerikansk etterretning og av USAs tidligere forsvarsminister Robert Gates. Til tross for dette skriver allikevel Petersen-utvalget at Gaddafi slo hardt ned på opprøret med luftstyrker.

Legitimering av norsk deltakelse

Påstandene som fremsettes i Petersen-rapporten, og som vi i dag vet var løgnaktige, får utvalget til å legitimere Norges deltakelse i krigen. Utvalget skriver at det fantes en oppfatning blant politikere og i mediene om et forestående folkemord i opprørsbyen Benghazi. Dette legitimerte en umiddelbar militæraksjon. Men i dag vet vi at regjeringsstyrkene aldri hadde angrepet sivile, og at det kun fantes 14 stridsvogner utenfor Benghazi. Disse hadde neppe kapasitet til å gå inn i en by med 650 000 innbyggere hvis man tenker seg at opprørerne hadde en viss støtte i byen. For øvrig ble disse libyske styrkene eliminert av franske fly i løpet av de første timene av krigen. Trusselen mot Benghazi var derfor en ren løgn. Gaddafi på sin side uttalte at ungdommene som hadde deltatt i opprøret, skulle gå fri, men at han skulle jakte på Al Qaida og de utenlandske agentene.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer