Ill. Viktor Khoury for Ny Tid. viktor.khoury@gmail.com

Et Sodoma ved havet


Når tabloidpressen besøker thailandske Pattaya, portretteres alltid en eller annen vulgær sexturist. Slik underslås det faktum at byen er en magnet for dannelsens martyrer.

Krutzkoff Jacobsen er nylig ansatt som kortfilmkonsulent ved NFI.
Email: krutzkoff@hotmail.com
Publisert: 2017-02-16

Sen ettermiddag. En venn av meg observerer følgende fra leiligheten sin: En ung mann kommer kjørende. Kjæresten sitter bakpå motorsykkelen. Hun hopper av og går inn i gogo-baren, hvor hun skal jobbe for pengene. Han setter fra seg sykkelen og går inn i homsebaren, hvor også han skal jobbe for pengene denne kvelden.

Velkommen til Pattaya, en by der pragmatikken står i høysetet.

I de religiøse paradisene har alt stoppet opp; bevegelse er ikke nødvendig når alt er fullkomment og smerten endelig er borte. I et jordisk paradis som dette – der alt er mulig for en billig penge – står også alt bom fast. Solen glir over Pattayas himmel på dagtid. Så dukker den ned under horisonten for å lyse opp underverdenen. Den skinner over landskap hvor det samme sås og høstes dag etter dag, natt etter natt: ingenting, men likevel nok. Like spektakulær som Las Vegas, og syndig som ingen annen. Pattaya rommer kjærlighetens mange avskygninger. Og mest av alt den typen som kommer under benevnelsen «jordisk kjærlighet». En tilgjengelig utopi for vellystinger og fritenkere. Og for han eller hun som har kommet til enden av en eller annen vei. Her er alt mulig. Den eneste synden er å onanere der det slettes ikke skulle vært nødvendig.

Nå lever han her på Pattaya Beach, et sted så langt vekk fra unge kunstnerdrømmer, borgerlige ambisjoner og Oslo konserthus som overhodet mulig.

I Pattaya finnes ingen borgerlige ambisjoner – i alle fall ikke hos gjestene denne artikkelen omfatter. Det er ingen som drømmer om å bli kjent kunstner eller pop-et-eller-annet, eller om å gjøre en karriere innen business eller i politikken. De som er her, har vært der allerede, eller aldri kommet så langt. Og nå har de gitt opp i den forstand at de har skjønt at verden ikke kan reddes, og at mennesket er evig dekadent. Og at de må være ærlige mot seg selv de årene de har igjen på kloden. Og at tilgangen på god mat, billig alkohol og jordisk kjærlighet er bedre enn ingenting.

Livskjemperne. Når VG eller Dagbladet har sine årlige besøk til Pattaya, portretteres alltid en mannsperson totalt uten dannelse og kulturell kapital – gjerne fullkomment vulgær med bakgrunn fra landsbygda og de lavere sosiale lag. Dermed underslås det faktum at byen nettopp er en magnet for dannelsens martyrer: en siste havn for kunstnere og desillusjonerte idealister av alle ideologiske og politiske sjatteringer, ikke minst …

Abonnement kr 195 kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?