Når premisset er feil, blir alt feil. At den teknologiske utviklingen havnet på private hender, for deretter å bli et verktøy for finanskapitalismen, har endevendt alle lovnader om at automatiseringen skulle gjøre arbeideren fri. Teknologien som skulle bidra til økt levestandard, har ført til det motsatte: Som kognitive løsarbeidere er vi bestandig på jobb, som slaver av våre egne smarte telefoner. Livet dreier seg om å betale tilbake abstrakte lån, mens tiden koloniseres av nulltimekontrakter.
Avreguleringen av arbeidslivet er et av
hovedtemaene hos teoretikeren Franco «Bifo» Berardi. Mens arbeideren blir
stadig mer utsatt, samarbeider staten og kapitalen om nye digitale
«framskritt», som reduserer mennesket til forsøkskanin for teknologien. I boken
The Uprising: On Poetry and
Finance (på norsk fra Forlaget H//O//F, 2011)
introduserer Berardi ideen om poesi som antitesen til den digitale rammen vi
tvinges til å leve i.
. . .
Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
