Et rop for Syria

«Tilsvarende kan skje overalt i verden,» sier Evgenij Afineevskij, som med Cries from Syria gir et sterkt og lettfattelig bilde av krigsårene landet har vært igjennom.

Aleksander Huser
Fast filmkritiker i Ny Tid.

Cries from Syria

Evgenij Afineevskij

«Man må kjenne årsakene til en sykdom for å kunne behandle den,» sier den russiskfødte regissøren Evgenij Afineevskij når Ny Tid møter ham på Bergen Internasjonale Filmfestival. Medisin-metaforen viser til krigen i Syria, som han skildrer i den kinoaktuelle dokumentaren Cries from Syria. Her tegner Afineevskij et oversiktlig bilde av utviklingen i landet fra opptøyene under den arabiske våren i 2011 og frem til i dag, fortalt av syrere i opposisjon til Assads regime.

Gjenfortelling. «Jeg ønsket å fortelle en mer omfattende historie enn de fragmenterte innslagene man får gjennom nyhetene. Det er et stort hull i vestlige mediers dekning av krisen i Syria frem til 2015, da flyktningstrømmen traff Europa for alvor. Jordan og andre land i Midtøsten hadde jo opplevd dette allerede fra 2011–12, men ingen snakket om det,» sier han.

Afineevskij reiste derfor til Jordan, Libanon og Tyrkia, samt over grensen til Syria, for å forstå hva som foregikk.

«Jeg innså at jeg befant meg midt i de mørkeste øyeblikkene i Syrias historie. Jeg bestemte meg for å gjenfortelle det i filmen, for å forklare verden i detalj om grusomhetene og umenneskelighetene som utspilte og fremdeles utspiller seg der.»

Samtaler. Cries form Syria består av en rekke intervjuer med syriske motstandskjempere og andre øyenvitner, samt et svært omfattende videomateriale som gir nærgående dokumentasjon av voldsutøvelsen og ødeleggelsene som har funnet sted under Bashar al-Assad de siste seks årene. Tilnærmingen minner om Afineevskijs forrige dokumentar Winter on Fire: Ukraine’s Fight for Freedom, som skildret Euromaidan-opprørene i Ukraina, og som ble nominert til Oscar i fjor for beste dokumentar.

«Jeg ble gradvis introdusert for ulike syriske aktivister. Etter hvert som jeg bygget opp tillit, lot de meg møte stadig flere personer som åpnet seg opp og ga meg sine beretninger – samt materiale de selv eller venner av dem hadde filmet. Slik fikk vi inn rundt 20 000 gigabytes med Syria-opptak, som min dyktige klipper og medprodusent Aaron I. Butler klarte å redigere ned til en to timer lang film på bare elleve uker.» Regissøren medgir at han både av plasshensyn og mer pedagogiske årsaker måtte utelukke visse sider ved konflikten – som religion.

Barna skal bygge. Cries from Syria starter med de kjente bildene av treåringen Alan Kurdi, som ligger død på en strand i Tyrkia. Dette setter effektivt tonen for en lm som inneholder mye opprivende materiale, og som i stor grad handler om barn.

«I filmen brukes de tre ikoniske bildene av syriske barn for første gang samtidig, og gjennom dem fortelles historien,»sier Afineevskij. De to andre bildene han sikter til, er opptaket av fem- åringen Omran Daqneesh, som sitter blodig og støvete i en ambulanse etter å ha blitt reddet fra et luftangrep mot Aleppo utført av regjeringsstyrkene, samt et intervju med syv år gamle Bana Alabed, som er kjent for å twitre meldinger om situasjonen i samme by frem til hun klarte å evakuere derfra.

«For meg symboliserer Alan den yngre generasjonens død, som var slik det startet. Omran symboliser motstand og overlevelse, mens Bana representerer håp,» sier filmskaperen.

«Barna er både ofrene og heltene i denne historien. Opprøret startet med de unge. Senere var det barn som brant bildekk for å røyklegge byen som beskyttelse mot luftangrep. Det er også denne generasjonen som etter hvert skal bygge Syria opp igjen – og derfor avslutter jeg filmen med håp.»

Føle, ikke bare se. I Cries from Syria forteller involverte om hvordan unge i Daraa sprayet «Det er din tur, doktor» på veggene, med henvisning til landets legeutdannede president, inspirert av opptøyene som på dette tidspunktet nettopp hadde startet i Tunisia. Regimet reagerte med å arrestere, torturere og drepe barn og unge, noe som førte til fredelige demonstrasjoner i gatene – som så ble møtt med kuler og mer brutalitet fra myndighetene.

Opptak i filmen viser ikke bare direkte tortur, men også hvordan de mishandlede barnelikene ble sendt til slektningene, formodentlig for å skremme folk fra å gjøre ytterligere opprør. Men i stedet spredte revolusjonen seg til hele landet.

«Vi måtte følge vårt indre kompass ved bruken av rystende billedmateriale, og har lagt oss på rundt 60 på en skala fra 1 til 100 for hvor langt vi kunne ha gått. Jeg ville vise det slik det var. Det er viktig at folk ikke bare ser, men også føler hvordan krig kan være i dag. Likevel vil jeg ikke vemme tilskuerne altfor mye, og brukte en slags personlig sensur for hva jeg kunne vise,» sier regissøren. Selv lider han av posttraumatisk stressyndrom etter arbeidet med filmen, forteller han.

Syria er verden. Afineevskij, som er amerikansk statsborger, snakker med brennende engasjement og i nokså store bokstaver. Man kan mistenke at hans formidlingsform er preget av at Syria-konflikten nok har vært enda mer mangelfullt dekket i USA enn eksempelvis i Norge. Ikke desto mindre er Cries from Syria både en sterk dokumentasjon og en velkommen sammenfatning av de siste seks årenes begivenheter i landet, som med sin lettfattelige fremstilling potensielt kan nå ut til mange. I USA er filmen distribuert gjennom kabelselskapet HBO, mens den to år gamle Winter on Fire er tilgjengelig på Netflix.

Afineevskij vil opplyse om situasjonen i Syria både for at man skal ta lærdom, og for at man skal vise mer medfølelse overfor syriske flyktninger. «Se på Tyrkia, hvor journalister som kritiserer Erdogan fengsles. I Russland har de kun ensidig media. Også i mitt hjemland USA ser man en slik utvikling, hvor all kritikk av Trump stemples som «fake news». Selv om man foreløpig ikke blir straffeforfulgt for sine meninger her, opplever jeg at stadig flere i USA er redde for å uttale seg. For meg handler denne filmen om mye mer enn bare en flyktningkrise. Selv om Syria synes langt unna, kan tilsvarende situasjoner oppstå hvor som helst i verden. Disse syrerne kjemper for verdier vi deler med dem, og som vi også er nødt til å verne om.»

Cries from Syria ble nylig vist på Bergen Internasjonale Filmfestival, og har ordinær premiere på norske kinoer 13. oktober.

 

---
DEL