San Paolo ble utgitt posthumt i 1977. I likhet med flere av Pier Paolo Pasolini#s litterære arbeid fra samme periode, er det et uferdig verk. Til forskjell fra bøkene La Divina Mimesis (1975), Petrolio (2005) og Poeta delle ceneri (2010), er San Paolo et manusutkast til en urealisert film. Det gir teksten et uferdig preg, men gjør den også til et eksempel på det Pasolini selv omtaler som kunstens tvetydighet. Den forutsetter at to motstridende krefter drar kunstverket i hver sin retning på en måte som umuliggjør enhet. Tvetydigheten er for Pasolini en positiv kraft, men han legger ikke skjul på at den i dette tilfelle kan «få en uforberedt leser til å svimle».
Allerede i mai 1966, sender Pasolini en synopsis til filmen til Don Emilio Cordero – direktøren for det katolske filmselskapet
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
