Et politisk LO

Kongressen nå i mai viste hvor viktig det er at LO ikke forsøker bli politisk nøytral.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

GRO STANDNESKongressen. Rundt om i verden kjemper folk for demokrati, menneskerettigheter og arbeidstakeres rett til å danne fagforeninger.

I Norge står fagbevegelsen sterkt. Det er ansett som legitimt at fagbevegelsen har makt og innflytelse. Kollektive avtaler, som regulerer inntekter og arbeidsbetingelser, er rett og slett en del av det norske demokratiet. Det at mange tariff-festede ordninger etter hvert blir endret til allmenngyldige lover, er ikke minst arbeidsmiljøloven og ferieloven gode eksempler på. Og det er et tydelig tegn på at den nordiske trepartsmodellen har hatt positiv innvirkning på samfunnsutviklingen.

LO-kongressen, som er hvert fjerde år og i år ble avholdt 3.-7. mai, er derfor en begivenhet som har interesse for langt flere enn LOs nær 900.000 medlemmer. LOs evne til styrke, makt og innflytelse har stor betydning for alle som lever i dette samfunnet.

Derfor er jeg, som tidligere leder i LO-forbundet Skolenes landsforbund, svært begeistret for å ha vært invitert som gjest til LO-kongressen, for den er faktisk en av de viktigste politiske verkstedene vi har i dette samfunnet. Enda mer gledelig er det å oppleve det glødende engasjementet blant kongressdelegatene, som er valgt av LOs medlemsforbund, samt alle innspill og forslag som kom inn fra enkeltpersoner og fagforeninger.

Det er ikke sjelden vi hører kritikk av at LO har valgt side i det politiske landskapet. Men LOs kraft hadde vært sterkt svekket hvis LO ikke hadde funnet et politisk grunnlag for å få gjennomslag for sine krav om forbedringer i arbeidsliv og samfunn. Blant partiene er det sterk uenighet om hvordan arbeidslivet skal utvikles og styres. Den sittende rødgrønne regjeringen har i sin plattform et uttalt ønske om å samarbeide med fagbevegelsen. Det innebærer ikke at LO til enhver tid er enig i den politikken de rødgrønne faktisk fører. Det kom fram mye kritikk av denne regjeringen på kongressen. Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen understreket i sin takk-for-maten-tale på kongressfesten at når han var ute og besøkte fagforeninger og forbund, så fikk han mye mer pepper enn andebryst!

Men på tross av kritikken av politikken på ulike samfunnsområder, så er det tvers gjennom LO bred enighet om at retningen for å få et godt regulert og bedre arbeidsliv går i de rødgrønnes favør.

LO-kongressen er heller ikke på noen måte en ensrettet bastion med enighet om alt. Det var intense debatter om pensjoner, om EØS-avtalen og om oljeboring i Vesterålen og Lofoten. Men enigheten er betryggende i motstanden mot sosial dumping, i den sterke støtten til streike- og organisasjonsrettigheter og til offentlig eierskap til naturressurser. Til oppvekst, utdanning og helse. Og støtte til et arbeidsliv som også gir rom for fritid og muligheter til å ta seg av både de små og de eldre i familien.

Dersom LO forlater sitt politiske engasjement og blir nøytral i forhold til partier og politiske valg, vil den faglige kampen bli redusert til rein lønnskamp. Og arbeidstakere vil bli splittet opp i enøyde interessekamper – en alles kamp mot alle.

Samholdet blant arbeidstakere på tvers av sektorer og yrkesgrupper representerer derfor en garanti for et levende demokrati. Og derfor er det godt at LO har allierte blant partiene som ønsker å støtte opp om fagbevegelsen.

Forsvinner LOs vilje og evne til å sette politisk makt blant kravene, kan vi lett reversere samfunnsutviklingen – slik at de som kommer etter oss må starte der våre venner i samfunn uten faglige rettigheter er i dag.

Gro Standnes er tidligere Orientering-skribent og leder av Skolenes landsforbund. Hun skriver for denne spalten sammen med blant andre Bushra Ishaq, Torild Skard, Lisa Bjurwald, Hilde Bojer, Mina Adampour, Tore Linné Eriksen og Synnøve Kvamme.


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.05.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL