Et pervertert kunstnerportrett?

Dokumentaren The Artist & The Pervert forteller ikke mye om Georg Friedrichs Haas’ mikrotonale samtidsmusikk, men desto mer om hans sadomasochistiske forhold til sin kone.

sadomasochistiske
Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

The Artist & The Pervert

Beatrice Behn og René Gebhardt

Tyskland/USA/Østerrike

Østerrikske Georg Friedrich Haas er en av verdens mest anerkjente nålevende samtidskomponister. Hans mikrotonale magnum opus In Vain (2000), som ble skrevet som en reaksjon på ytterliggående høyrekrefters fremgang i hjemlandet hans, er ansett som ett av det inneværende århundres første virkelige mesterverk.

I desember 2013 sendte Haas en melding til en kvinne på dating-nettstedet «OK Cupid», hvor han beskrev sitt ønske om å temme henne. Navnet hennes var Mollena Williams – en amerikansk skribent og såkalt «kink educator», som var åpen om sin submissive tilbøyelighet. De møttes og fant tonen, både på det seksuelle og andre områder. Snaut to år senere var de gift.

I det sadomasochistiske forholdet kom den nå over 60 år gamle Haas, som hadde tre mislykkede ekteskap bak seg, gradvis ut av skapet som seksuelt dominant. Artikkelen «A Composer and His Wife: Creativity Through Kink», som stod på trykk i New York Times i februar 2016, vakte en god del oppmerksomhet rundt ekteparet Williams-Haas.

Annerledes kunstnerportrett

Med dette utgangspunktet er det kanskje ikke så overraskende at The Artist & The Pervert er et kunstnerportrett litt utenom det ordinære. Dokumentarfilmen gir et innblikk i Haas’ meritter som komponist, men fokuserer først og fremst på kjærlighetsforholdet – det synes åpenbart at det er basert på nettopp kjærlighet – mellom Georg og Mollena og på hvor frigjørende det er for ham, både personlig og kunstnerisk.

Et ekteskap hvor den rundt 15 år yngre kvinnen er mannens underdanige slave til alle døgnets tider, er i seg selv spesielt nok. Men her er flere faktorer som gjør dette potensielt problematisk – ikke minst det at han er hvit og hun svart, attpåtil etterkommer av afrikanske slaver. Haas er dessuten feminist og forteller at han lenge hadde problemer med å akseptere sin seksuelle preferanse. Det kan være fristende å trekke noen psykologiske slutninger på bakgrunn av at foreldrene og besteforeldrene hans var nazister, og at oppveksten var preget av fysisk avstraffelse. (Moren til Haas er intervjuet i filmen, men tar ikke avstand fra noen av delene.) Men, som Williams-Haas sier i dokumentaren: Dersom alle som ble slått i barndommen, hadde utviklet en dominant seksualitet, ville «vanilla sex» – «vanlig» seksuelt samkvem – ha vært det unormale.

Det er noe klamt med artister som «snakker ut om den vanskelige tiden» i endeløse intervjuer.

Åpenhetskultur. Filmen i seg selv er ikke spesielt ukonvensjonell, selv om filmskaperne Beatrice Behn og René Gebhardt – som har filmet det New York-baserte ekteparet gjennom et år – spriter opp de tradisjonelle «snakkende hodene» med innslag av animasjon og andre lekne grep.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.