Et ødelagt land


Den nye fredsavtalen skal være gjennomført i løpet av 30 måneder. Men finnes det håp for et herjet Sør-Sudan?

Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, tv-korrespondent, politiker og forfatter.
Email: joe-hall@online.no
Publisert: 2015-09-16

Det er onsdag ettermiddag den 26. august i Sør-Sudans hovedstad Juba. Et par hundre gjester er samlet i Frihetshallen. Verten for møtet, landets president Salva Kiir, ser sørgmodig utover forsamlingen.
Han setter seg, og ivrige diplomater fra Afrikaunionen legger fredsavtalen på bordet. Den mangler bare Salva Kiirs underskrift. Kiir får pennen, nøler litt, og skriver så under. Applausen er umiddelbar og stor. En 20 måneder lang og ytterst enerverende og slitsom forhandlingsprosess er ved veis ende, og en ødeleggende krig er kanskje slutt.
Men så leverer en av hans medarbeidere en liste med et tjuetall reservasjoner. Smilene stivner.
Det går noen minutter. Så tikker meldingene inn. Den første kommer fra presidenten for FNs sikkerhetsråd, Nigerias FN-ambassadør, så en fra FNs generalsekretær, en fra Afrikaunionen og en fra Det hvite hus i Washington. Alle meldingene slår fast at Kiir-regjeringens reservasjoner er uten relevans, og dermed avvist.
Salva Kiirs regime har kommet på kant med verdenssamfunnet, og han har blitt isolert og venneløs.
Hvordan er det mulig at en president som en hel verden bejublet under frihetsfeiringen 9. juli 2011, fire år senere har gjort verdenssamfunnet utelukkende oppgitt og fortvilte over hva regimet har stelt i stand? Hvorfor gikk det så galt?

Sørsudanere feirer landets endelige løsrivelse fra Sudan 9. juli 2011. FOTO: AFP PHOTO / ROBERTO SCHMIDT
Sørsudanere feirer landets endelige løsrivelse fra Sudan 9. juli 2011. FOTO: AFP PHOTO / ROBERTO SCHMIDT

Slavetid og kolonisering. Vi må gå et godt stykke tilbake i historien for å finne noe av forklaringen.
Folkene i Sør-Sudan har gjennom flere generasjoner vært brutalt undertrykket, krenket og herjet med. Det begynte med det ottomanske riket, som for 200 år siden hadde sine grenser mot sør i Sudan. Militære enheter fanget hvert eneste år titusentalls av ungdom fra sør. Kvinnene ble brukt som sexslaver. De av mennene som var store og sterke, ble soldater. De andre ble kastrert og brukt som arbeidsslaver. Da britene ble koloniherrer, forbød de formelt slaveriet – men araberne i nord fortsatte sine herjinger i samme skala som før. Da Sudan ble uavhengig i 1956 og de arabiske klanene tok over makten, fortsatte …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal