FOTO:  AFP PHOTO / Kirill KUDRYAVTSEV /

Et Norge mellom stormaktene


Profesjonell etterretning er absolutt nødvendig for å avsløre politisk manipulering av offentligheten.

Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 2016-11-17

 

Den 10.–11. oktober ble det avholdt en konferanse i Vadsø: «Militær etterretning som en demokratisk blindsone». Den var organisert av Bård Wormdal og Formidlingskraft i Vadsø, av Universitetet i Tromsø, Barents Press i Norge og Russland og Norsk PEN. Konferansen samlet rundt hundre personer: journalister, forskere og lokalpolitikere, tidligere forsvarsminister og leder for EOS-utvalget Eldbjørg Løwer, arbeiderpartiets Kåre Simensen fra Finnmark, Utenriks- og forsvarskomiteen samt en amerikansk og en russisk forsker. Dagen før ble konferansen annonsert i Aftenposten av sjefen for etterretningen, generalløytnant Morten Haga Lunde, og dagen deretter ble det samme temaet presentert av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i VG. De fremhevet betydningen av ikke å røpe hemmelig informasjon, som om de var bekymret for at pensjonerte personer fra Vadsø eller Vardø skulle begynne å fortelle om sin erfaring. Når det gjelder navn og kilder er det forståelig at disse holdes hemmelig – men enkelte individers beskrivelse av etterretningens omfang, fokus og betydning for USA må ikke bli holdt hemmelig. Denne kunnskapen er en vesentlig forutsetning for en reell demokratisk samtale om norsk sikkerhetspolitikk. Hvis nordmenn virkelig hadde skjønt betydningen av norsk etterretning, hadde ikke Norge trengt å legge seg flat og la seg forføre av de amerikanske og britiske krigseventyrene i Nord-Afrika og Midtøsten.

Avverget atomangrep. Et eksempel: På det avgjørende møtet i Washington i 1987 om Kongsberg–Toshiba-saken, ville Richard Perle (statssekretæren til USAs forsvarsminister) straffe Norge. Dette ble imidlertid stoppet av den daværende sjefen for Naval Intelligence Bill Studeman (som tidligere hadde arbeidet for Robert Bathurst). Studeman sa at over 90 prosent av alle lydsignaturer fra sovjetiske ubåter – som USA hadde i arkivene sine og som gjorde det mulig for amerikanerne å identifisere lyden fra hver enkelt sovjetisk ubåt – kom fra norsk etterretning. Norsk etterretning var altfor viktig. Å straffe Norge skulle kun slå tilbake på USA selv. Det var ikke i amerikansk interesse, mente Studeman. Men det betyr også at så lenge det ikke er krig, er norsk-amerikansk etterretningssamarbeid først og fremst en beskyttelse mot amerikanske tiltak mot Norge. Richard Perle vant ikke frem. Norge kan beholde en viss politisk selvstendighet. Vi trenger ikke delta i amerikanske og britiske eventyr i Afghanistan, Irak, …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195 kvartal