Et Norge mellom stormaktene

Profesjonell etterretning er absolutt nødvendig for å avsløre politisk manipulering av offentligheten.

FOTO:  AFP PHOTO / Kirill KUDRYAVTSEV /
ola@prio.no
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

 

Den 10.–11. oktober ble det avholdt en konferanse i Vadsø: «Militær etterretning som en demokratisk blindsone». Den var organisert av Bård Wormdal og Formidlingskraft i Vadsø, av Universitetet i Tromsø, Barents Press i Norge og Russland og Norsk PEN. Konferansen samlet rundt hundre personer: journalister, forskere og lokalpolitikere, tidligere forsvarsminister og leder for EOS-utvalget Eldbjørg Løwer, arbeiderpartiets Kåre Simensen fra Finnmark, Utenriks- og forsvarskomiteen samt en amerikansk og en russisk forsker. Dagen før ble konferansen annonsert i Aftenposten av sjefen for etterretningen, generalløytnant Morten Haga Lunde, og dagen deretter ble det samme temaet presentert av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i VG. De fremhevet betydningen av ikke å røpe hemmelig informasjon, som om de var bekymret for at pensjonerte personer fra Vadsø eller Vardø skulle begynne å fortelle om sin erfaring. Når det gjelder navn og kilder er det forståelig at disse holdes hemmelig – men enkelte individers beskrivelse av etterretningens omfang, fokus og betydning for USA må ikke bli holdt hemmelig. Denne kunnskapen er en vesentlig forutsetning for en reell demokratisk samtale om norsk sikkerhetspolitikk. Hvis nordmenn virkelig hadde skjønt betydningen av norsk etterretning, hadde ikke Norge trengt å legge seg flat og la seg forføre av de amerikanske og britiske krigseventyrene i Nord-Afrika og Midtøsten.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL