Et motbilde til bilreklamene


Bilen har ofte figurert som et symbol på frihet. Den svenske dokumentaristen Fredrik Gertten fremstiller derimot bilen som et fengsel.

Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com
Email: endreeid@gmail.com
Publisert: 2015-07-07

Bikes vs Cars

Regi: Fredrik Gertten, foto: Janice D’Avila og Kiki Allegier

I åpningen av Miami Vice (Michael Mann, 2006) er vi vitne til en selvmordsscene lagt til en motorvei. En informant er blitt oppdaget av det kriminelle miljøet han har infiltrert, blitt torturert, og har endt opp med å tyste på mange av sine kolleger. Nå står han på siden av en motorvei og får vite at familien hans er drept.
Den sønderknuste mannen ser seg rundt – bilene svirrer rundt i Miamis kveldsmørke – og går ut i veien. Vi ser ikke at han blir påkjørt, men forstår det ut ifra det vi ser og hører: Lyden fader i bakgrunnen, og vi ser en lang, linjeformet blodstripe bak en lastebil.
Dette er en scene som – i typisk Mann-impresjonistisk stil – gir en sterk fornemmelse av stedets og situasjonens stemning. Vi hører de anonyme bilene i bakgrunnen, ser diffuse trafikklys under en mørk, konturløs himmel, og inntar synsvinkelen til den suicidale, som stirrer tomt inn i den urbane natten.
Det kan kanskje virke litt pussig å starte en tekst om Bikes vs Cars (Fredrik Gertten, 2015), en prosyklist-dokumentar, ved å trekke frem denne scenen fra Miami Vice. Men det var faktisk den første scenen jeg tenkte på i etterkant av Gerttens film. Ikke at det betyr noe i seg selv – men til tross for alle forskjellene mellom de to filmene, tror jeg de deler noe – noe jeg anser som en kjernekvalitet i Bikes vs Cars.

I storbyenes kaos. Scenen beskrevet ovenfor får frem, som nevnt, en følelse av bilers anonymitet. Det er noe spesielt trist ved dette selvmordet fordi det skjer så lett, fordi det er så upersonlig, og fordi det skjer på grunn av to, tre skritt. Følelsen av dette anonyme – og dødelige – ved biler blir også viktig i Gerttens film. Og selv om Mann er en actionlyriker, mens Gertten er en dokumentarisk retoriker, tar de i bruk liknende impresjonistiske virkemidler – deriblant en intensiv manipulering av lyd og kamerainnstillinger som angir personers subjektive synsvinkel – for å plassere oss midt i en kaotisk urban bilverden.
Filmkritikeren Joe Friar kaller Bikes vs Cars for en «informativ dokumentar», men den beskrivelsen kan gi et helt feil bilde. Gertten er en patosfylt filmskaper med et tydelig budskap, og tar i bruk filmatiske effekter for å skape et marerittaktig bilde av et samfunn overkjørt (!) av biler.
I løpet av filmen er vi innom Los Angeles, São Paulo, Toronto, København og …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)