Den svenske tidligere sjefredaktør og medienestoren Arne Ruth er «bestyrtet over hvordan svenske myndigheter har behandlet nettstedet Wikileaks’ grunnlegger Assange i snart ti år nå». Ruth har lang lederpraksis fra svenske storaviser som Dagens Nyheter. Basert på et intervju med FNs Nils Melzer i det sveitsiske magasinet Republik (31. januar) fattet Ruth interesse for hvordan FNs spesialrapportør på tortur uttalte seg om saken:
«Melzer retter sterke anklager mot Sveriges og krever svar fra regjeringen – slik hans FN-mandat er utformet. Han har slått fast at prosessen mot Assange er tuftet på bevisste, villedende påstander om voldtekt.»
Også konservative sveitsiske Neue Zürcher Zeitung fulgte opp Sverige/Melzer med en knusende karakteristikk 4. februar: «Sveriges etterforskning av Julian Assange-saken gir ingen grunn til stolthet for dette nordiske landet.»
Mandag 1. juni leverte Ruth et opprop til Sveriges utenriksminister Ann Linde – foreløpig undertegnet av over 3000 personer, også mange svensker. De krever alle svar på FNs og Melzers alvorlige anklager.
«Tuftet på bevisste, villedende påstander om voldtekt.»
Ruth referer også til norske Klassekampens artikkel om Assange-saken 20. februar i år, hovedsakelig basert på Republiks samtale med Melzer 31. januar: «Men Klassekampen er for forsiktig når de sier at myndighetenes sak ‘er full av alvorlige feil’. Ifølge Melzer har jo politiet kriminelt endret en av de to kvinnenes vitneforklaring.»
Man kan ha Shakespeares Hamlet i tankene om at noe er råttent i landet (Danmark, på den andre siden av Øresund), der FN-rapportør Melzer beskriver «vokser et morderisk system frem for øynene på oss».
Da Melzer og både en psykiater og rettsmedisiner besøkte Assange for ett år siden i Belmarsh-fengselet, konkluderte de uavhengig av hverandre at han hadde symptomer man kunne forvente å finne hos en som har blitt psykisk torturert over lengre tid. Melzer sammenlignet Assange med ofre for psykisk tortur – han har sett mange av dem blant politiske fanger i Midtøsten og på Balkan.
Til Ruth og andres kampanje setjulianfree.org sier Melzer at han setter pris på initiativ som arbeider for at «stater skal leve opp til sine internasjonale rettslige forpliktelser. Allmennheten må opplyses om de farene som truer ved at regjeringer nekter å samarbeide med FNs mekanismer og respektere prinsipper om åpenhet, etterrettelighet og lovens ukrenkelighet».
FN anklager Sverige
Arne Ruths anliggende er at Sverige må svare når FNs offisielle spesialrapportør Melzer legger frem dokumentasjon på at landet har fabrikkert voldtektsanklager mot Julian Assange. Melzer dokumenterer dette med e-poster mellom britisk etterretning og svensk politi som en konspirasjon mot Assange.
Ifølge Melzer (i Republik) har «Sverige brukt nesten ti år på med overlegg å karakterisere Julian Assange som en sexovergriper […]. Ikke noe bevis er lagt frem om at noe kriminelt har funnet sted». Meltzer ønsker svar på 50 punkter. Blant dem: «Hvordan var det mulig at pressen ble informert om anklagene mot Assange til tross for at dette er forbudt? Hvordan var det mulig å presentere en sak for publikum når det ikke engang var gjennomført avhør av Assange? Hvordan var det mulig å fastslå at det var gjennomført en voldtekt når de angjeldende ofrene selv bestred det på dette tidspunktet? I over ti år har svenskene presentert Assange som en sexovergriper for så plutselig å legge saken død. Hva var grunnen til det?» På Melzers andre brev svarte den svenske utenriksministeren at de «ikke hadde noe å tilføye». Melzer spør Republik så om hvordan man med e-post mellom britisk etterretning og svensk politi kan tolke dette?
«Ja, hvordan skal man tolke det», gjentar Republik, og Melzer svarer kort: «Det er en innrømmelse av skyld.»
Sveriges myndigheter iler altså ikke til for å undersøke hva som har gått galt. Nei, de skjøv foran seg Elinor Hammarskjöld i det svenske utenriksdepartementet (benyttet seg av FNs Dag Hammarskjölds niese) med brevet undertegnet av henne 12. juli 2019 – der departementet bryskt avviser anklagene som grunnløse.
«Det er en innrømmelse av skyld.»
Regjeringens argument er at den «er konstitusjonelt forhindret fra å kommentere eller påvirke uavhengige avgjørelser gjort av svenske påtalemyndigheter». Men dialogen fra FN-rapportøren må jo nødvendigvis gå via regjeringen, påpeker Melzer. Det er kanalen han er forpliktet til å bruke. Den svenske regjeringens ansvar er å ta kontakt med de angjeldende partene for å bringe på rene hva som har foregått og deretter rapportere tilbake. Melzer viser til at de svenske myndighetene ikke kan ha forstått hva internasjonale konvensjoner legger av føringer. Da Melzer i sitt svar 12. september 2019 gjendriver unnskyldningene med nye dokumenter og forsterker anklagene, går det enda verre.
Sveriges regjering valgte ganske enkelt å ignorere ham.
Svenske medier er tause
I Norge er Assange-saken dekket utførlig i flere medier. Eksempelvis dekket Klassekampen Sveriges respons behørig. Men hva gjør svenske medier – demokratiets og rettsikkerhetens nasjonale vakthunder? Svensk politi og påtalemyndighet er anklaget for falskspill, for sabotasje av Assanges rettssikkerhet og uthaling av rettsprosesser mot alle lover og regler, nasjonale som internasjonale. Hvor er svenske medier når regjeringen attpåtil nekter å besvare anklagene? De er stort sett tause.
I England har BBC fulgt Sveriges eksempel med ikke å vise et intervju de gjorde med Nils Melzer, men i Tyskland engasjerer avisene seg med flere siders reportasjer og ivrige debattanter. Og over 100 000 har foreløpig støttet forfatter Günter Wallraff, som krever Assange frigitt. Større aviser som Die Zeit og Süddeutche Zeitung har i sin helhet gjengitt Melzers brev til svenske myndigheter. Og de har drøftet Assanges skjebne i den tyske Forbundsdagen. I Sveits drøftes Assange i parlamentet.
Sveriges regjering underkjenner FNs autoritet
Arne Ruth har ikke klart å forholde seg taus, og ble dessuten inspirert av sin venn Wallraff til å formulere appellen Setjulianfree.org. Den tidligere svenske sjefredaktøren kan slett ikke leve med at hans regjering underkjenner FNs autoritet ved å forholde seg taus i et forsøk på å glatte over egne handlinger. I et brev rettet til utenriksminister Ann Linde, som Ruth leverte på vegne av kampanjen 1. juni, er beskjeden klar: «Den logikken som ditt kontor legger for dagen, vil gjøre alt svensk internasjonalt samarbeid kraftløst og irrelevant. Og spesielt alt som har med FN og FNs underorganisasjoner å gjøre.»
Opprop for Assange
Oppropet «Set Julian Free!» tar opp Sveriges rolle og ansvar. Her poengteres at FN-rapportør Melzer fremholder at den internasjonale torturkonvensjonen vil holde Sverige ansvarlig for hva som hender med Assange både i Storbritannia – der Assange er svært syk i det koronabefengte Belmarsh-fengselet – og ved en eventuell fryktet utlevering til USA.
Assange har allerede sonet ferdig dommen han fikk etter at han brøt kausjonpålegget ved å skjule seg i Ecuadors ambassade. Så hvorfor sitter han fremdeles fengslet, spør Ruth, og legger til at Sverige «skylder Assange en unnskyldning, en oppreisning og en stor erstatning».
Blant kjente norske personer som støtter Ruths initiativ setjulianfree.org, er korrupsjonsjeger og politiker Eva Joly, tidligere redaktør Harald Stanghelle, NUPIs og PRIOs tidligere direktør Sverre Lodgaard, leder av Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, sosiolog og fredsforsker Johan Galtung og kulturpersonligheter som William Nygaard og Erik Hillestad. De er i selskap med internasjonale navn som Noam Chomsky, Richard Falk, John Pilger og Denis Halliday.
Ruth ble overrasket over at Svensk PEN, Sveriges forfatterforbund, Dagens Nyheter og Aftonbladet var blant dem som ikke vil støtte da han tok kontakt. Magasinet Folket i Bild / Kulturfront fulgte imidlertid opp sin stolte varslertradisjon og støttet oppropet. Det samme gjorde tv-kanalen Öppna Kanalen i Stockholm. Ruth er også optimistisk med tanke på at kjente svenske navn som som Sven Britton, Jan Myrdal, Kaisa Ekis Ekman, Sven Hirdman, Carl Tham, Kjerstin Käll, Mikael Wiehe og Sven Eric Liedman støtter oppropet.
Ruth avslutter: «Det dreier seg ikke bare om skjebnen til en syk og utsatt Julian Assange i et helsetruende fengsel. Det dreier seg om Sveriges sjel – som demokrati og som rettssamfunn.»
På www.setjulianfree.org finnes all kildedokumentasjonen som er nevnt i denne artikkelen. Det gjøres oppmerksom på at artikkelforfatteren har samarbeidet med Ruth om kampanjen, som også NY TID har stilt seg bak. Både Ruth og Jones sitter i NY TIDs redaksjonsråd.
Arne Ruth kom til Sverige fra Tyskland med De hvite bussene i 1945, med sin svenske mor og sine søsken. Faren var tysk soldat som satte dem av ved Bernadotte-bussene før han forsvant inn i krigens avsluttende mørke. Ruth har ledet Svensk PEN og den svenske Rushdie-komiteen. Han har vært redaktør i 22 år i de største svenske avisene. Han kjempet mot korrupsjon i Skandia-giganten og vant. Han har krevet asylsaker gjenopptatt og vunnet. Ruth tok som sjefredaktør i Dagens Nyheter sin hatt og gikk da Bonnier-eierne blandet seg inn redaksjonelt.
