I 2002 vant de israelske arkitektene Rafi Segal og Eyal Weizman en arkitektkonkurranse som ble arrangert av IAUA (den israelske arkitektforeningen) og ble valgt til å representere organisasjonen og lage en utstilling om israelsk arkitektur på en kongress i Berlin.
Forslaget deres hadde som mål å illustrere og diskutere den israelske arkitekturens rolle i Midtøsten-konflikten. Men av politiske grunner vant ikke forslaget gehør hos IAUA, og utstillingen ble avlyst under påskudd av at budsjettet var for lavt. 5000 eksemplarer av den allerede trykte katalogen ble makulert.
Eyal Weizmans avhandling om dette heter The Politics of Verticality og kan leses på Open Democracy,
Der utvikler han tesen om at den israelske arkitekturen spiller en viktig rolle i konflikten som startet i 1949, da staten Israel ble grunnlagt. Tesen går ut på at militæret bruker arkitektur og bygninger til å forsterke og bygge et militarisert samfunn der alt underordnes de militære målene. Ved hjelp av en sofistikert matrise av veier, broer, murer, gjerder og motorveier konstruerer israelerne et system som gjør at palestinerne lukkes inne i isolerte landområder uten kommunikasjon med andre. Høyteknologiske gjerder beskytter de jødiske bosetterne, mens kontrollposter og soldater stopper palestinernes bevegelsesfrihet.
Bosettingene er folkerettsstridige, siden de er bygget på okkupert land.
Center for Research Architecture
Centre for Research Architecture (CRA) ved Goldsmith University i London) har utviklet et unikt laboratorium for rettsmedisinsk arkitektur.
Senteret er drivkraften bak utforskningen av forensic architecture, et nytt forskningsfelt der statlig vold og systemisk rasisme blir sett på . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
