Et mekka for menneskesmuglere

Smuglerne bunkrer opp migranter som om de var varer, før de sender dem ut på havet – mange av dem rett i døden. Menneskesmugling har blitt en viktig kilde til finansiering for libyske militser.

«Inntil i fjor hadde vi en båt å reise ut med for å stanse småbåtene. I dag er dette vraket alt som er igjen. Båten brøt sammen, og kystvakten i Tripoli har ikke sendt noen erstatning. Nå har vi ikke mulighet til å kontrollere kysten lenger. Konsekvensen er at hva som helst kan skje her.»

Det sier Isaa, sjef for kystvakten i Garabulli, en by 60 kilometer øst for Tripoli. Han er omkring 40 år. Han har på seg militærbukser og en slitt skjorte. Når jeg treffer ham, sitter han alene på en trebenk, med en radiosender ved siden av seg, og ser ut på havet. Kystvaktens hovedkvarter, hvis ansvar er å følge med på denne delen av de øde kystlinjene, er bare et sementhus med utsikt til den lille havnen. Det er tomt, uten noe utstyr. To små bukter strekker seg ut på hver side av huset.
«Se der borte,» sier han og peker mot trærne rundt svingen. «Det er den enkleste siden å sette ut gummibåtene fra; kysten er omgitt av skog hvor smuglerne samler sammen migrantene om kvelden før de sender dem ut. Som kystvakt kan jeg ikke gjøre noe, jeg har bare min egen families båt, den samme som vi bruker til å fiske. Når jeg ser en gummibåt på vei ut, drar jeg avsted alene og forsøker å redde dem. Men som oftest er det lik jeg samler sammen.»

Truet av menneskesmuglere. Vi går langs havnen, og Isaa ser seg omkring – han er redd for at noen skal se oss. Han viser meg noen videoer på mobiltelefonen sin. Det er flytende lik han filmet forrige gang han forsøkte å redde migranter fra havet med familiens båt.
I en video ser man Isaa med et tau, som han knytter rundt en død kvinnekropp for å dra liket nærmere båten og inn til land. Når han får fatt i levende, hører man bare de desperate skrikene fra dem som holder i tauet hans, som siste sjanse til å overleve.

«Det er ikke lenger som det var under Gaddafi,» fortsetter Isaa. «Også på den tiden var alle byer som denne involvert i menneskesmugling, men det var en stor forskjell: Gaddafi ville at båtene skulle komme trygt frem til Europa, fordi de var et pressmiddel mot europeerne. I dag vil smuglerne bare at migrantene skal reise videre, de vil at de betaler ‘billetten’ og drar. Hvis de dør etter 20 mil på havet, har det ingen betydning for dem.»

«Hvis de dør etter tjue mil på havet, har det ingen betydning for …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.