Et livlig ekko fra en krigssone 

Ved å følge en tanzaniansk drosjesjåfør i en liten by i Donetsk-provinsen i Ukraina, presenterer Long Echo et nytt syn på en historie som så å si har forsvunnet fra de daglige nyhetsmeldingene i europeiske medier.

Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 01.08.2018
Long Echo

Lukasz Lakomy Veronika Glasunowa (Tyskland)

Frank, en tanzaniansk drosjesjåfør som kom til Sovjetunionen for å studere, er bare én av de fargerike karakterene som er vevd inn i Long Echo (2017) – Lukasz Lakomy og Veronika Glasunowas rørende portrett av livet i en liten ukrainsk by ved randen av en krigssone.

Frank er en outsider, og hans syn på historien og samtiden til Dobropolje – en liten russiskspråklig gruveby i Øst-Ukraina om lag 70 kilometer fra frontlinjen i landets ødeleggende borgerkrig – skaper en narrativ ryggrad i filmen. Trass i de mange tragiske og hjerteskjærende historiene karakterene avdekker, klarer den å skape en lys, lyrisk og vedvarende positiv atmosfære.

Som del av en samling ukrainske og europeiskproduserte dokumentarer som fokuserer på en destruktiv konflikt som nå går inn i sitt fjerde år, bringer Long Echo et nytt perspektiv på en historie som så å si har forsvunnet fra de daglige nyhetsmeldingene i europeiske medier.

Livlige karakterer

Filmens tittel er hentet fra den sorgtunge og poetiske teksten til en russisk folkesang som avspilles sammen med rulleteksten. Long Echo byr på mange lag med mening – fra det fjerne bulderet av granatild, til den slitesterke nostalgien for Sovjetunionen blant de eldre beboerne i de velstelte små leilighetsblokkene av betong. Disse utgjør byen som ble grunnlagt i 1900 for å utvinne de rike kullreservene under de grønne engene.

I en balansert, veldreid film blir vi introdusert for et utvalg av karakterer som alle – i større eller mindre grad – er engasjerende eksentriske. 

I en åpningssekvens i filmen møter vi Tatjana Aleksandrovna, som driver en klubb for single. Hun har sørget for 28 vellykte pardannelser, og introduserer seerne til byens historie. Forunderlige små fotnoter følger,: Byen har en plass i Guinness Books of Records for å ha Europas korteste trikkelinje (åpnet i 1968, men er ikke lenger i drift). Filmen introduserer oss også for Elena Aleksejevna, den daglige lederen for et medisinsk massasjeinstitutt, som behandler menn og kvinner med ulike lidelser som ryggplager og høyt blodtrykk. 

«Jeg forstår det ikke. Om sønnen min blir innkalt til militæret, hvem er det meningen at han skal slåss mot?»

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer