Et lakonisk bilde på den russiske sjelen

Gjennom storslagne bilder av snødekte kystlandskap, endeløse bjørkeskoger, is, frostrøyk og nattemørke får man et innblikk i de røffe vilkårene mange russere lever under, og hvilken utholdenhet de utviser.

Cinetrain: Russian Winter
Regi: Tristan Daws, Dieter Deswarte, Benny Jaberg m.fl.

«Av alle kunstformer er filmen den aller viktigste for oss,» uttalte Lenin etter revolusjonen. I de samme banene tenkte den russiske filmskaperen Alexander Medvedkin da han i 1932 etablerte det legendariske kinotoget, som Chris Marker 40 år senere skildret i sin halvtime lange film Le train en marche. Den første femårsplanen hadde akkurat blitt iverksatt, landbruket hadde blitt tvangkollektivisert og produksjonsnivået hadde falt dramatisk. Medvedkin så imidlertid filmen som et verktøy til å få gjennomført femårsplanen og legge grunnlaget for den sosialistiske staten. De tre vognene som i slutten av januar forlot Moskva, besto av et laboratorium, et klipperom og et projeksjonsrom, i tillegg til soveplasser for de i alt 32 filmarbeiderne som tok del i prosjektet. I de kommende 294 dagene, på reise gjennom det enorme sovjetiske kontinentet, dokumenterte filmteamet både de velfungerende og de ikke-fungerende produksjonskollektivene, fremkalte opptakene, klippet dem sammen og viste dem umiddelbart til de impliserte, slik at de kunne diskutere arbeidsmetodene sine og forstå hvor det buttet. For Medvedkin var kinotoget revolusjonens tog, og filmmediet var et våpen, som bar signaturen ikke bare til regissøren og fotografen, men også til folket som deltok.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL