Et kvinnelig forbilde

Nytt år, nye muligheter. For 17 år siden forlot britiske Charlotte Horton hjemlandet og dro til Italia, der hun har brukt tiden på å gjenoppbygge slottet Potentino. Vi snakker om en økologisk livsholdning og lokale tradisjoner, men også om demokrati og mikropolitikk.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Det er ikke dagligdags at Ny Tid besøker flotte slott i Italia, så hvorfor intervjue – med kamera – kvinnen som har restaurert Toscana-slottet Castella di Potentino?

Vi sitter i hennes private slottsfløy med et enormt steingulv under taket fem meter over oss – med en kjempehunds tiltakende snorkelyder i sofaen ved siden av. Jeg forsøker å forstå hva som fikk britiske Charlotte Horton til å gå løs på gjenoppbyggingen av hva som for 17 år siden var en komplett ruin, fremfor å fortsette sitt liv i moderne London. Hun hadde arbeidet i Vogue Magazine og Warburg Publishing House – hun var med andre ord godt etablert i det londonske kulturliv.

Hun forklarer dette med sin bakgrunn som reisende journalist. Horton kjøpte de 3000 år gamle slottsrestene ved å overtale de over 20 familiene som utgjorde arveingene: «Ingen skjønte hva jeg holdt på med, særlig ikke som kvinne, så de klarte ikke å stoppe meg.»

Horton ville skape en vingård: «Jeg hadde allerede vunnet priser for vinproduksjon. Det står nemlig mange kvinner med kreativitet og energi bak vinlaging, men bare opp til et visst nivå – over dette sitter mennene og kontrollerer det hele. Det må da ha vært en kvinne bak vinen som vinguden Bacchus drakk?  Mange ser ut til å tro at det  å være en sterk kvinne er en moderne idé. Og dessverre er for mange kvinner opptatt av å bli gift. Det er noe både Meryl Streep og jeg har fått nok av.»

Nå har Horton i det minste, med en rekke andre menneskers hjelp, gjenetablert Potentino med opptil 100 år gamle vinranker, og blomstrende 1000 år gamle oliventrær om man kikker rundt. De har gjenfunnet dokumentasjon over slottet helt tilbake til 1042, og mener det også var etruskisk før vår tidsregning. Slottet har vekslet eiere mellom overklassefamilier som Tolomei, Bonsignori og Salimbeni, det huset på slutten av 1500-tallet et veldedighetssenter og ble kjøpt av en tysker i 1906. Ved å rusle rundt gjennom århundrene her, fylles man med en viss lokal ærbødighet over hva naturen gir. Som slottets eier sier: «Mennesket har alltid klart å livnære seg, vinen har eksistert i middelhavskulturen lenge. Oljen fra oliventrærne har de hatt i 4–5000 år her.»

Liberal familie. Horton vokste opp i London blant liberalt tenkende mennesker, og dro verden rundt og lærte, som hun sier, om kulturforskjeller. Med hennes kultur-aristokratiske og frilynte familiebakgrunn er hun kritisk til dagens underholdende medievirkelighet, og minner om en tid der «man fremdeles ville spørre: ’Hva tenker du? La oss ha en diskusjon om det!’» Hun beskriver dagens demokratiske forfall: «Demokratiet krever at man utdanner folk, ellers kan de jo ikke stemme eller være i stand til å ta egne beslutninger. I dagens politiske atmosfære dreier det seg i mange land ikke om å gi folket utdannelse eller helsehjelp, og befolkningen ender opp syke og kunnskapsløse. De manipuleres til å stemme i et simulert demokrati. Med dagens massemedier, spyttslikkere og irrasjonelle adferd har vi nærmest ingen reell politisk debatt.»

Potentino har en rekke kulturarrangementer og tar imot overnattingsgjester. Hortons halvbror Alexander Greene arbeidet i forlag før han ble fulltids administrator på slottet. Deres far/stefar Graham Greene var en liberal intellektuell forlegger og styreleder for British Museum. Så her er peisestuer med malerier og bøker til fordypning. Jeg ble selv ofte i løpet av en uke sittende i Greene-familiens enorme bibliotek på Potentino. Horton supplerer: «Jeg har hatt enorm inspirasjon fra bøker. Spesielt min interesse for hvordan folk lar seg lede til å tro på ting – slik religiøse og juridiske strukturer har regulert samfunnet. Eller hvordan religionen flyttet seg inn i det politiske, og overgangen da det magiske etter hvert ble vitenskap. Min reisevirksomhet besto også i jakten på gamle tankemønstre som etter hvert har forsvunnet.»

Julian Assange. Horton forteller at storfamilien inkluderer Vaughan Smith. Han er kjent for lenge å ha beskyttet Julian Assange i Frontline Club i London, journalistklubben som den tidligere krigsreporteren startet sammen med Charlottes bror. Assange ble også skjult på Smiths økologiske gård: «Jeg tror min fetter tenker likt som meg når vi stiller spørsmål. Men jeg vil nok tenke at verken Assange og Edward Snowden er helt klar over hvilket spill eller hvilken politisk situasjon de er viklet inn i. Et spill der både myndigheter og maktens kritikere er politisk manipulative.»

Jeg reagerer og spør Horton om hun virkelig tror Snowden og Assange var styrt av uærlige hensikter. «Se bare tilbake på den kalde krigen og spionverdenens menneskelige egoer. Det er også lett å manipulere enkeltpersoner til en måte å handle og tenke på. De tror kanskje de gjør noe viktig når de avslører internasjonale hemmelige operasjoner. Svake og muligens selvopptatte sjeler manipuleres lett.»

Hvor mye vet Horton egentlig om dette? Et rykte om hennes far, journalisten, går ut på at han var spion, noe hun i det minste ikke benekter når jeg spør. Samtidig er hun med Assanges fokus på kunstig intelligens og stordata ganske redd for omfattende overvåking: «Hva som skremmer nå, er de nye algoritmene og hva de kan brukes til.»

Langbordet. Hver kveld på slottet er det klassiske langbordet dekket til fellesmiddag med rundt 16 til bords. Disse britiske aristokratene behersker – selvfølgelig  – både ironi og kvikk diskusjon med gjestene rundt bordet. Og kvinnen med det hvite spøkelseshåret på bordendens æresplass – etter alle år på slottet – er deres mor Sally (tidligere ballerina og fotograf). Men hun vet nok ikke helt hvor hun er lenger, da alderen mentalt har tatt henne. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle ta veien, da hun plutselig under desserten reiste seg opp og bød opp til dans …

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.