Foto: Truls Lie

Et kommunistisk manifest


Kan Karl Marx fremdeles vise oss noen veier fremover 168 år etter boken kom ut?

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2016-09-15

Man kan spørre seg om vitsen med enda en utgivelse av Det kommunistiske manifest av unge Marx & Engels fra 1848 (Sentralkomiteen, oversatt av Leif Høghaug, 2016). Teksten kom også i norsk oversettelse i 2000 og har vært utgitt i flere versjoner før dét. Så, uten forord eller etterord, her, langt unna den tredje verdens undertrykte arbeiderne – hva er motivasjonen?

La meg først nevne Det kommunistiske manifestets slagplan fra London for 168 år siden: Med revolusjon skulle man ekspropriere grunneiendommen og la staten få grunnrenten. Sterk progressiv beskatning skulle innføres, og arveretten avskaffes. Dessuten skulle man ta eiendom fra samtlige emigranter og «opprørere». Pengekreditt skulle sentraliseres gjennom en nasjonalbank med uinnskrenket monopol. Dessuten ville manifestet at all produksjon og transport skulle underlegges en sentralisert fellesplan, med innføring av lik arbeidsplikt for alle – man ville grunnlegge industrielle «armeer».

Karl MarxDette skulle føre til det klasseløse samfunns komme – frie liv med litt fisking, litt filosofisk diskusjon og en stat som tok seg av det administrative – underlagt proletariatet som det nye hegemoni. Først skulle den gedigne klassekampen kreves gjennomført med vold og blodsutgytelser – «alle eksisterende samfunnsordninger styrtes med makt». Borgerskap og storindustri ville nok ikke gitt slipp på sine privilegier uten videre.

Ble det mulig? Nei. Den himmelske utopien fra manifestet hang rett og slett for høyt. Og det hele kunne ha endt opp med et redselsregime her nede på jorden, fremlokket av «frihet», men omfattet av disiplin og kontroll.

Eiendommen. Likevel. Marx & Engels forutså hvordan «storindustrien» tok makten over det meste, i likhet med dagens multinasjonale selskaper – en råkapitalisme. Samtidig antyder han i manifestet hvordan deler av borgerskapet eller middelklassen presses ned i de proletære undertrykkedes rekker av storkapitalisters utbytting. Fremdeles er store deler av verden i en situasjon der arbeiderne bare så vidt overlever til neste dag på lønnen de får for et utmattende arbeid – en brutal utbytting og undertrykkelse enhver sivilisasjon burde ha lagt bak seg.

Abonnement halvår kr 450

Et annet poeng er kritikken av eiendom: Boken understreker at kommunismens …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)