Up the Mountain gir et gløtt inn i et Kina som trolig er nokså ukjent for de fleste. Majoriteten av filmene om Kina i dag fokuserer på billig arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter samt landets voksende økonomiske makt og posisjon som verdens største vareprodusent. Dette er viktige temaer, men det ensrettede fokuset har gjort det vanskelig å se Kina fra andre vinkler. Zhang Yangs film bryter med denne ensidige vinklingen og minner oss på at alle land – også Kina – bærer i seg ulike og sammensatte fortellinger.
Up the Mountain er et portrett av et rolig landsbyliv i Yunnan-provinsen, et sted der kulturen er allestedsnærværende og livsrytmen følger naturens rytme. Ved å benytte flere kameraer og presise bilderammer er dette portrettet idyllisk uten at det idealiserer. Filmen setter fordømmelse og politikk til side for å fortelle en oppriktig historie om fellesskap og varme, en historie som fremkaller både inspirasjon og en reell følelse av at alt er mulig.
Hjertet i lokalsamfunnet
Kunstneren Shen Jianhua, som forlot Shanghai til fordel for et liv på toppen av fjellet, er navet i filmen, like faderlig og vis som han er gåtefull. Han lærer bort kunst til landsbyboerne og bygger sammen med sin gravide kone og tenåringsdatter et hjem som raskt blir hjertet i lokalsamfunnet, et sted der folk kommer og går, måltider tilberedes og nye kunstnere formes. Hvert fragment av dette livet summeres opp i malerier og tegninger; det skaper en følelse av en umiddelbar forbindelse mellom kunst, virkelighet og historiefortelling. Yangs kamera har en upåklagelig sans for timing når det fanger disse øyeblikkene. Hver scene er tatt opp fra flere vinkler, med en atmosfære som minner om fiksjonsfilm, samtidig som det skaper en følelse av ekte intimitet.
Portrettet av livet i Yunnanprovinsen er idyllisk uten å idealisere.
De fleste kunstverkene som vises i filmen, er malt av en gruppe kvinnelige folkekunstnere som bor lenger nede i fjellsiden, men som tilbringer dagene i det felles kretsløpet Jianhuas hjem er. De kler seg i tradisjonsdrakter og er alltid sammen – de fremstår nærmest som én karakter når de snakker, synger, og maler daglivet i landsbyen ned på lerretene sine. Kvinnene er de sentrale karakterene i filmen, sammen med Dinglong, en ung læregutt som står ved et vendepunkt i livet. Han elsker å male og oppholde seg i huset til Jianhua, men faren hans truer med å bryte opp livet han lever ved å insistere på at han må gifte seg. Dinglong er ikke sikker på om det er det han ønsker, iallfall ikke ennå.
Forandringens ambivalens
Sammen representerer den unge mannen og de eldre kvinnene arketypiske landsbybeboere, i hver sin ende av voksenlivet. Kvinnene er tradisjonsbærerne og viser skjønnheten i levd liv, men åpner også for refleksjoner rundt konvensjonene og de kulturelle symbolene til et Kina som langsomt sakker akterut.
Den unge læregutten tilhører en annen generasjon: Hans jevnaldrende flytter til byen, der de får anledning til å utforske andre ting enn landsbylivet. Trass i Dinglongs kjærlighet til kunsten – og takknemligheten til miljøet som gjorde det mulig for ham å dyrke den – gir han senere etter for de samme dynamiske kreftene som får så mange unge til å følge drømmen om bylivet. Slik blir den unge læregutten et ansikt på ungdommen i et Kina i endring; de utgjør generasjonen som forlater hjemstedet simpelthen fordi de ikke kan bli værende, og fordi de ikke klarer å kvitte seg med følelsen av at livet utspiller seg et annet sted. Den ungdommelige kraften deres driver dem til å utfordre grensene i lokalsamfunnene som formet dem, og til å la seg lokke av byens luftspeiling om at livet kan by på så mye mer.
Bylandskapet kan nok ha sin sjarm, men å leve i tråd med den tradisjonelle, naturnære livsstilen burde være mer verdsatt i dagens samfunn. Jevnlige pusterom og et roligere tempo er en sjelden luksus, og Up the Mountain fanger atmosfæren i denne ofte undervurderte verdenen av subtile gleder og følelser. Og merkelig nok; den verdenen Yang portretterer, er like spesifikk som den er universell. Når det kommer til stykket, finnes en versjon av denne landsbyen de fleste steder på kloden. Det er et universelt tapt paradis i endringens grep, som er gjenstand for skiftende sosiale verdier og prioriteringer – fjerningen av det gamle for å gi rom til det nye. Det er vanskelig å motstå denne dragningen, men man kan ikke leve et hastig, urbant liv og samtidig nyte landsbyens ro. Landsbyen blir overlatt til de gamle og de eksentriske, mens for de unge er suksess ensbetydende med å jage etter urbane drømmer – til tider kanskje i konflikt med hjertets indre lengsler.
