Et internt våpenkappløp 

Med utgangspunkt i henholdsvis et interaktiv installasjon og det amerikanske politiet, tar to dokumentarfilmer på Bergen internasjonale filmfestival for seg den stadig ekspanderende våpenindustrien. 

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Den norskproduserte Shooting Ourselves er regissert av Christine Cynn, som tidligere har samarbeidet med dokumentarfilmskaperen Joshua Oppenheimer om filmene The Globalisation Tapes og The Act of Killing. Shooting Ourselves har hun regissert alene, men dens grunnkonsept har like fullt visse likheter med The Act of Killing, da de begge har som utgangspunkt at de medvirkende rekonstruerer selvopplevde hendelser til en slags filmscener.

Shooting Ourselves
Regi: Christine Cynn

Do Not Resist
Regi og foto: Craig Atkinson

Men der iscenesettelsene i The Act of Killing var initiert av Oppenheimer som et middel for å lage selve filmen, har Cynn i sin BIFF-aktuelle film basert seg på en allerede eksisterende kunstinstallasjon – eller et «fysisk multiplayerspill», som det også omtales som. Det interaktive, politiske teateret Situation Rooms utspiller seg i en lagerbygning i Berlin, hvor teatergruppen Rimini Protokoll har latt en gruppe mennesker med ulik tilknytning til væpnede konflikter gjenskape scener fra sine liv i 13 forskjellige rom. Shooting Ourselves er både en filmatisering av og en film om denne installasjonen, da den følger deltakerne under prosessen med å gjenskape sine erfaringer, i tillegg til at den inneholder en del av scenene de selv filmer som en del av dette prosjektet.

Mennesker med ulik tilknytning til væpnede konflikter gjenskaper scener fra sine liv i 13 forskjellige rom.

20 individer. Når man ser filmen, er ikke dette nødvendigvis så forvirrende som jeg mistenker at det høres ut, selv om den riktignok aldri gjør deg helt klok på hva Situation Rooms er for noe. Det viktigste synes uansett å være de mangfoldige og tidvis opprørende fortellingene deltakerne har å berette. De utvalgte 20 er fra mange forskjellige land, og har fortid som (eller er fortsatt) blant annet snikskytter, barnesoldat, våpenfabrikkarbeider, våpenforhandler, datahacker, militær helikopterpilot og advokat som representerer sivile ofre for droneangrep – sistnevnte for øvrig samme mann som medvirket i Tonje Hessen Scheis dokumentarfilm Drone.

Gjennom disse individene forsøker den relativt særegne filmen å belyse våpenindustrien fra alle mulige sider – i det minste er det slik dens prosjekt har blitt beskrevet. Jeg opplever dog ikke at den bringer så voldsomt mye nytt til torgs når det gjelder våpenindustrien i seg selv, men at filmens styrke snarere ligger i formidlingen av historiene og betraktningene til mennesker som på svært ulike vis har erfaring med krig eller annen befatning med våpen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.