Et helvete

Overvåkning kveler personvernet, mener Harald Stanghelle. Vi snakker med flere om nye forholdsregler.

Harald Stanghelle oppfordrer Olemic Thommessen til å gratulere Snowden med Bjørnsonprisen.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Fokuset på overvåkning blir stadig større – men hvor alvorlig tar vi det? Er folk blitt mer forsiktige etter at Aftenposten i fjor avslørte en rekke hemmelige falske basestasjoner på flere strategiske steder i Oslo, som kan brukes til å avlytte og overvåke mobiltelefoner i nærheten? Eller er folk flest likegyldige til om de blir overvåket?
«Folk er naive når det gjelder det elektroniske helvetet vi er en del av,» sier redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, til Ny Tid. «Sakte, men sikkert har vi beveget oss inn i en elektronisk verden det er vanskelig å komme seg ut av. I dag er det nesten utenkelig å forestille seg at vi, bare for noen tiår siden, diskuterte hvorvidt det var greit med to–tre overvåkningskameraer på Oslo S,» sier han.
Stanghelle har i en årrekke jobbet med temaet overvåkning. Han mener dagens elektroniske overvåkning er altomfattende, og at det i dag er lettere enn noen gang å etterlate seg elektroniske spor. Dermed blir også terskelen for å overvåke lavere, sier Stanghelle. «Jeg tenker ikke så mye på om jeg blir overvåket eller ikke – kanskje litt for lite noen ganger. Jeg har jobbet med denne typen spørsmål siden 1980-tallet. Hvis jeg skulle gå rundt og tenke på hvorvidt jeg blir overvåket, hadde jeg blitt paranoid. Jeg gjør ikke noe aktivt for å beskytte meg mot elektronisk overvåking, men det er enkelte mennesker og kilder jeg bevisst ikke diskuterer visse temaer over telefon eller epost med,» sier Stanghelle. Han utdyper: «Snowden-avsløringene viser hvordan elektroniske overvåkningsinstitusjoner tar makten fra politikere. De fungerer som en slags makt innenfor makten. Her i Norge kan man knapt hviske ordet «terrorisme» før man ser en snikinnføring av bevæpning hos politiet. Våre politikere er mer eller mindre ukritiske til rådene fra de hemmelige tjenestene. Det er blitt en sirkel av det å sikre seg. Både de hemmelige tjenestene og landets myndigheter er så redde for at noe skal gå galt – for at de skal få ansvaret. Dermed oppstår det en sirkel av ansvarssikring som kveler personvernet,» sier Stanghelle.

For sent å snu. Ketil Lund, tidligere høysterettsdommer og kjent som leder av Lund-kommisjonen som avdekket omfattende overvåkning av Norges politiske venstreside på nittitallet, har flere ganger omtalt det han mener er en ekstrem utvikling når det gjelder nivået av overvåkning i Norge. Han trekker frem både datalagringsdirektivet og en sterk utvidelse i alle slags kriminalitetsbekjempende hjemler for overvåkning. «Jeg tilhører en generasjon som diskuterte Orwells 1984 før 1984. I dag kan vi konstantere at overvåkningssamfunnet har gått mye lenger og tatt former vi ikke kunne drømme om. Den mest tapte saken i norsk og internasjonal politikk er personvernet – eller illusjonen om personvernet,» sier Lund.
Stanghelle er enig med Lund i at dette er en irreversibel tendens. «Mye av dette løpet er nok kjørt, vi kommer aldri til å komme tilbake til den tiden da vi handlet med kontanter,» sier han. «Vi etterlater oss elektroniske spor hele døgnet, og dette er nok ikke noe som kommer til å snu. Men det betyr ikke at vi skal resignere og ikke være oppmerksomme. Vi må bare ikke gå rundt og ha noen illusjon om at denne utviklingen vil bremse,» mener Stanghelle.
Den 13. desember fjor avslørte Aftenposten hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, på flere strategiske steder i Oslo. De falske basestasjonene kan brukes til å overvåke og avlytte mobiltelefoner i nærheten. Like etter etter startet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforskning etter straffelovens spionparagraf for å undersøke om det kunne dreie seg om ulovlig overvåkning til fordel for fremmede makter. I mai konkluderte de med at de ikke fant noe grunnlag for at det var falske basestasjoner det var snakk om. Men Harald Stanghelle tviler på at siste ord i saken er sagt. «Jeg konkluderer med at det i denne saken er eksperter som er sterkt uenige med hverandre, og jeg tror ikke at saken er over. Men jeg er heller ikke sikker på om vi noen gang kommer til å komme til bunns i denne saken. Jeg må også si at jeg er ganske overrasket over hvor bastante PST har valgt å være i dette tilfellet,» sier Stanghelle.

Erling Folkvord. Foto: Heiko Junge / Scanpix
Erling Folkvord. Foto: Heiko Junge / Scanpix

Tar forholdsregler. Politiker i partiet Rødt og mangeårig leder for Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO), Erling Folkvord, er på sin side ikke overasket over utfallet av saken med basestasjonene. «Jeg er ikke overrasket over at PST henla saken. Hva skulle de gjøre? De har jo også en arbeidsgiver. Jeg ser det swom ganske selvsagt at stater som Israel, Russland, USA og andre driver overvåkning som en del av den vanlige etterretningsvirksomheten, som jo for en stor del er lovlig,» sier Folkvord. «Dette er stater som alle har egeninteresse av å forstå og være ajour med kommunikasjon og samhandling mellom politikere på ulike nivåer i Norge,» sier han.
Selv er Folkvord oppmerksom på det økende omfanget av overvåking i Norge, og tar sine forholdsregler. «I en telefonsamtale tar jeg alltid utgangspunkt i at samtalen kan bli avlyttet, og ordlegger meg deretter. Det samme gjelder epost – jeg anser epost som åpen post, og er forsiktig med hva jeg sender av informasjon,» forteller han. «Overvåking var mer arbeidskrevende før, da man hadde papirbrev å forholde seg til. Når det gjelder pc-bruk har jeg vent meg til at det er praktisk å ha en pc som aldri har vært i kontakt med internett. Når jeg lagrer tekst og opplysninger der, føler jeg meg sikrere på at det ikke blir lest. I dag er det vanskelig å avdekke elektronisk avlytting – det krever en tekninsk kompetanse som de færreste av oss har,» sier Folkvord.

Gerd von der Lippe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Gerd von der Lippe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ble telefonavlyttet. Idrettssosiolog, professor og samfunnsdebattant Gerd von der Lippe forteller Ny Tid at hun selv har hatt opplevelser hun mener kan tyde på overvåking. «Jeg har erfaring med overvåkning fra før denne typen elektronisk overvåkning av en aktuell sak, på 1970-tallet. Jeg har aldri vært aktiv i noe politisk parti, men har alltid vært aktiv på venstresiden og i feministbevegelsen. Det begynte med at jeg løp ulovlig i Holmenkollstafetten, som den gang bare var for menn. Arrangørene må ha trodd at jeg var fra AKP, fordi det var ’AKP-ere som gjorde denslags’,» forteller von der Lippe. «Avlyttingen jeg opplevde, var i forbindelse med en telefonsamtale. Telefonen ringte, og kjæresten min tok den for å gi den til meg. Da hørte jeg min egen stemme fra en tidligere telefonsamtale. Det var veldig ubehagelig,» sier hun.

«Telefonen ringte, og kjæresten min tok den for å gi den til meg. Da hørte jeg min egen stemme fra en tidligere telefonsamtale.»

Det ble med den ene opplevelsen. Men i april i år dukket temaet opp igjen for idrettssosiologen. Denne gangen var det i forbindelse med en reise til Israel og Vestbredden. «Jeg har ikke tenkt særlig over det før jeg skulle reise til Israel og Vestbredden i år. Den 17. april, dagen før avreise, tok jeg en rekke telefoner for å informere folk om at jeg ikke kom til å ringe mens jeg var borte fordi det var for dyrt. Med alle samtalene jeg tok, varte det tre sekunder før jeg ble koblet til den jeg skulle snakke med,» forteller hun. «Det samme opplevde jeg mens jeg var i Israel og Palestina, men jeg avfeide det først med at det var noe galt med telefonen min. Det var ikke før jeg leste Truls Lies leder i Ny Tid – der han fortalte at han etter å ha tatt over redaktørjobben hadde opplevd det samme – at jeg satte det i forbindelse med eventuell overvåkning,» forteller von der Lippe.
«Hva tenker du om omfanget av overvåking i Norge – er nordmenn naive når det gjelder dette temaet?»
«Vi vet at overvåking i Norge ikke stopper med Lund-kommisjonen, og at Norge har samarbeid med stater som Israel og USA. Personlig gjør jeg lite for å beskytte meg mot elektronisk overvåking. Det dukker opp flere og flere spørsmål som jeg ikke hadde stilt dersom jeg ikke selv hadde opplevd å bli overvåket. Det er ekstremt viktig at vi fortsetter å stille spørsmål når det gjelder overvåkning. Stiller vi det mange nok av dem, kan vi kanskje komme nærmere svar om et utrolig viktig tema,» avslutter von der Lippe.


carima@nytid.no

---
DEL