Et fortvilet rop i mørket

«Jeg vil du skal vite at jeg aldri kommer til å begå selvmord.» Snowden-sitatet sier mye om den prekære eksistensen til de som våger å utfordre overvåkningsstatens makt. 

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Laura Poitras (red): Astro Noise: A Survival Guide for Living Under Total Surveillance. Whitney Museum of American Art, New York, 2016

Astro Noise er et selvstendig verk, men fungerer også som katalog for utstillingen med samme navn som har vært oppført ved Whitney Museum of American Art i New York denne våren (omtalt i marsutgaven av Ny Tid). Utstillingen og boken er en kulminasjon av 15 års arbeid med å dokumentere krigen mot terror og dens konsekvenser. Kvinnen bak verket, Laura Poitras, er i utgangspunktet dokumentarfilmskaper, og står også bak Citizenfour, den Oscar-vinnende filmen om arbeidet med Edward Snowdens avsløringer.

Å beskrive en usynlig kjempe. Det er et stadig tilbakevendende problem å forsøke å forstå og beskrive dagens overvåkningsregime og hvordan dette er i ferd med å transformere samfunnet vårt. Man føler seg litt som Tor som forsøker å løfte Midgardsormen: Det er nesten umulig å finne hode og hale på beistet, og den er langt større enn den ser ut ved første øyekast. Selv om etterretningstjenestene har vokst seg til en global kjempeblekksprut hvis mål er å utøve total kontroll, opererer de i det skjulte, og konsekvensene for demokrati og ytringsfrihet fremstår som abstrakte og filosofiske.

Ikke så i Astro Noise. Innholdet er en blanding av fiksjon, fotografi, frigitte dokumenter, personlige beretninger og essays som belyser ulike sider av etterretningstjenestenes virksomhet, og konsekvensene for de utvalgte i deres søkelys. Formen er kreativ, og kvaliteten på de ulike bidragene er jevnt over veldig høy – tidvis virtuos. Det gjør Astro Noise til en fryd å lese, til tross for det dystre temaet. Blant bidragsyterne finner vi kjente navn som kunstnerne Ai Wei Wei og Trevor Paglen, tidligere Guantánamo-fange Lakhdar Boumediene, og Edward Snowden selv. Den spesielle formen gjør at Astro Noise kanskje er det nærmeste man kan komme en vellykket fremstilling av den moderne overvåkningsstatens natur. Det intellektuelle forståelsesnivået er til stede, men hovedfokuset er personlig og emosjonelt. Slik fremstår boken både som en innføring i den dype statens virksomhet, og som et dypt personlig og fortvilet rop i mørket.

Historien er bekmørk og tragisk, og viser den enorme menneskelige kostnaden forbundet med å ta samfunnsansvar og avdekke maktmisbruk.

Som en spionthriller. Størst inntrykk gir utdragene fra Laura Poitras’ dagbok i perioden fra hun først ble kontaktet av Snowden og frem til like før avsløringene ble offentliggjort i juni 2013. Utdragene fremstår nærmest som en spionthriller, og gir et intenst innblikk i all usikkerheten og kvalene hun ble stilt overfor da Snowden tok kontakt under kodenavnet «Citizenfour». Var denne personen en reell varsler, eller var det hele en felle lagt av FBI? Hvem kunne hun snakke med og søke råd hos uten å utsette seg selv og Citizenfour for fare? Hvordan kunne hun unngå å bli anklaget for spionasje? Poitras kunne ikke annet enn å gå videre med saken, vel vitende om de mulige konsekvensene. Tungt sensurerte FBI-dokumenter trykt i Astro Noise bevitner det hun selv også visste på denne tiden: at hun hadde vært under hemmelig etterforskning av FBI i mange år, uten å vite hva hun var anklaget for.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here