Et fortiet overforbruk

Det er i forbindelse med at Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) årlig gir sin oversikt over verdens militærutgifter og våpen, at disse aksjonene organiseres. Den verdensomspennende aksjonsdagen mot militært overforbruk (GDAMS), som i år ble avholdt den 13. april her hjemme, har blitt markert siden 2011 og er initiert av Det internasjonale fredsbyrå, også kjent som International Peace Bureaus (IPB). Aksjonsdagen inngår i organisasjonens hovedprogram Disarmament for Development, som har til formål å frigjøre midler fra militært forbruk til fordel for økte investeringer for en bærekraftig utvikling. I USA legges dagen opp til å sammenfalle med amerikanernes såkalte Tax Day – dagen da de betaler sine skatter og diskuterer hva skattepengene skal og bør brukes til. Skattepengene bidrar til krig og konflikt. Det er derfor et økt krav om at man skal kunne omdirigere en del av personbeskatningen til fredeligere formål etter eget valg. I Norge ble Fredsskattalliansen inngått mellom syv fredsorganisasjoner i mai 2007. Manglende mediedekning. Folk rundt om på kloden forenes altså denne dagen i aktiviteter for å skape oppmerksomhet – offentlig, mediemessig og politisk – rundt kostnadene ved militærvesen og behovet for andre prioriteringer. Sammen med Norges Fredsråd, Norges Fredslag, Changemaker, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), Bestemødre for fred og IPB inviterte Norges Fredsråd derfor i år til et frokostmøte den symboltunge dagen 9. april på Fredshuset i Oslo. Blant de tilstedeværende var Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Alexander Harang ved Norges fredslag, som holdt en innledning over verdens forsvarsbudsjetter, og Ingeborg Breines, co-president i IPB, som ledet møtet. Medieverdenen var representert ved Mari Skurdal fra Klassekampen, Remi Nilsen fra Le Monde diplomatique og Truls Lie fra Ny Tid, herværende avis som i sin redaksjonelle dekning har valgt å prioritere klima, konflikt og kontroll, og som akter å bidra til et økt fokus på medias ansvar. Møtets fokus var den manglende dekningen i norske medier av opprusting og militært overforbruk. Hvorfor skrives det ikke mer i norske medier om de enorme pengesummene som brukes i den militære sektoren, både nasjonalt og internasjonalt? Ingeborg Breines åpnet debatten ved å stille spørsmål om det er så mye hemmelighold rundt våpenhandel at det er for komplisert for journalister å finne frem til relevante data – og om redaktører er redde for å utfordre maktstrukturene og bli sett på som naive eller som upatriotiske i en tid med sterke politiske spenninger i flere deler av verden. Saken er nemlig den at krig og våpeneksport får langt mindre oppmerksomhet enn det som er ønskelig, og nødvendig, i et åpent og demokratisk samfunn, ifølge Breines. I sin innledning kunne Aleksander Harang fra Norsk fredslag slå fast at verdens samlede forsvarsbudsjett i 2014 hadde økt med 1,7 prosent – noe som tilsvarer 25,4 milliarder amerikanske dollar i reelle tall. Etter at verdien av verdens samlede forsvarsbudsjetter har falt tre år på rad, utgjør dermed 2014 starten på en ny æra innen globalt militært forbruk. Den betydelige veksten i Asia, Midtøsten og Afrikas forsvarsbudsjetter har pågått over tid, mens reduksjonen i Vestens forsvarsbudsjetter altså snus til vekst fra 2014. Året 2014 utgjør starten på en ny æra innen globalt militært forbruk. Jevne økninger. Det er dessverre ingen grunn til å tro at denne trenden vil reverseres eller svekkes i tiden som kommer. Tvert imot har de geopolitiske spenningene i 2014 økt betydelig. Et mer ustabilt Europa, Midtøsten og Øst-Asia møtes i økende grad med politiske lovnader om enda større investeringer i det militære i 2015. De fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd – som skal sikre verdensfreden – er blant de største våpeneksportørene med USA fortsatt suverent på topp. Men også lille Norge er en betydelig eksportør. Ifølge tall fra SIPRI har den internasjonale eksporten av større konvensjonelle våpen i verden totalt sett økt med 16 prosent mellom periodene 2005–2009 og 2010–2014. USA og Russland dominerer den internasjonale våpeneksporten. Den samlede amerikanske eksporten av større våpen steg med 23 prosent mellom periodene 2005–2009 og 2010–2014. Mellom de samme to tidsperiodene falt våpenimporten til Europa med 36 prosent, men dette kan komme til å endre seg på grunn av konflikten mellom Ukraina og Russland, som kan snu trenden ved at nabolandene importerer mer våpen. USAs andel av det totale eksportvolumet er for siste tidsperiode 31 prosent, mens Russland står for 27 prosent av totalen. Kina har økt sitt eksportvolum med 143 prosent mellom de to periodene, og er dermed den tredje største våpeneksportøren i verden – dog fortsatt langt under USA og Russland. I den siste fireårsperioden var fem av de ti største våpenimportørene i Asia. India sto for 15 prosent av den totale våpenimporten, mens Kina, Pakistan, Sør-Korea og Singapore bidro med resten. Til sammen sto disse landene for 30 prosent av det totale importvolumet i verden. Kongsberg og Nammo. Norge har i de siste årene hatt en rimelig høy våpeneksport. Vi er blant verdens 20 største eksportører av militært materiell, med to store og delstatlige aktører: Kongsberg Gruppen og Nammo. Norsk våpeneksport går til land over hele verden, og i fjor eksporterte Norge krigsmateriell til alle kontinenter. Dette til tross for at verdien av norsk våpeneksport har falt hvert år siden 2008. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nedgangen spesielt har vært stor for eksport innen varegruppen våpen og våpendeler, som blant annet inneholder artillerivåpen og raketter. At Norge i senere år har tatt på seg en rolle som brobygger og fredsmekler i verden har blitt vektlagt sterkt av både politikere, media og befolkningen. Det at Norge også spiller en stor rolle som våpeneksportør er ikke like kjent. Den norske stat har store eierinteresser innenfor den norske våpenindustrien, og det er sagt at våpenindustrien er et satsningsområde. Norsk våpenindustri tjener store penger på å selge sine produkter til land over hele verden. For de fleste selskapene er det amerikanske forsvaret den aller største kunden. USA tar med seg våpnene ut i krigen. Den norske eksportandelen sto for 5,4 prosent av all registrert utførsel av våpen, ammunisjon og stridsvogner på verdensbasis i 2008. I 2013 var Norges andel falt til 2,8 prosent, men vi var samme år fortsatt var rangert som verdens sjette største våpeneksportør. I fjor eksporterte Norge våpen for 1,8 milliarder kroner. Seks år tidligere var eksportverdien på 3,1 milliarder kroner. Nesten 80 prosent av fjorårets våpeneksport, tilsvarende verdien på 1,4 milliarder kroner, gikk til Nato-land. Salg til USA utgjorde 45 prosent av dette beløpet. Målt i verdi var det USA, Polen og Sverige som var de tre største mottakerne av norske våpen i fjor. Dobbeltmoral. «Ytringsfrihet er kjernen i ethvert demokrati,» skrev Børge Brende i en kronikk i Dagens Næringsliv den 13. januar. Han påpekte i artikkelen at Utenriksdepartementet har «startet arbeidet med en strategi for hvordan ytringsfriheten best kan styrkes i norsk utenriks- og utviklingspolitikk,» – men dette arbeidet inkluderer tydeligvis ikke en nærmere titt på konsekvensene av den norske våpeneksporten til diktaturene i Midtøsten. Norge eksporterer våpenutstyr til en rekke undertrykkende regimer. Fra 2012 til 2013 fordoblet Norge eksporten til autoritære regimer som Saudi-Arabia, Qatar, Oman, Algerie, Egypt og De forente arabiske emirater. Saudi-Arabia er beryktet for offentlige halshogginger og for å slå ned demokratiske opprør – nå sist i Jemen. Mens Sverige er i klinsj med Saudi-Arabia, har Norge ifølge tall fra SSB trappet opp salget av våpenmateriell til menneskerettighetsverstingen: Mens vi i 2013 sendte våpenmateriell til Saudi-Arabia for 1,5 millioner kroner, økte våpeneksporten til 2,13 millioner i 2014. Ifølge rapporten Hensynsløs våpeneksport? har Norge i perioden 2002–2012 eksportert militært utstyr til Saudi-Arabia for over 650 millioner kroner. Alle partiene på Stortinget har de siste fem årene støttet opp om norsk krigsmaterielleksport til alle disse mottakerne. Dette er en uansvarlig politikk, som bidrar til undertrykking og siviles lidelser, og som Norge derfor bør avslutte. Det mener i hvert fall Tove Lie, som i 2012 ga ut boken Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel i samarbeid med Øystein Mikalsen. «Dessverre er det i dag ingen av partiene på Stortinget som tar til orde for å stoppe krigsmaterielleksporten til noen av de nevnte regimene. SV var et fredsparti, men i de åtte årene partiet befant seg ved makten, økte våpeneksporten betraktelig, noe som har ført til at de har mistet troverdighet som fredsparti. MDG har til dels tatt rollen, men også her skorter det,» sier Lie til Ny Tid.«Autoritære regimer, inkludert Saudi-Arabia, mottar våpen fra Norge. Men til tross for dette er det få mennesker som deltar i fredsbevegelsen og det sivile samfunnet, og mediene er ikke så aktive som de burde,» mener Lie, og legger til: «Norsk krigsdeltagelse og våpeneksport tar alt for liten plass i den offentlige diskusjonen. Det er veldig lite diskusjon og kritiske røster. Kanskje fordi det er skummelt og vanskelig å forholde seg til, men et ekte demokrati krever at de ulike problemstillingene blir diskutert.» Tove Lie understreker at det i særdeleshet er alt for få redaktører som fokuserer på saken. «Det er en liten grad av granskende journalistikk, og det er få, om noen, aviser som har egne folk til å dekke krig og konflikter. Det er viktig at journalistutdannelsen inkluderer metode og det å være kritisk, og at den lærer studentene om verden og om krig,» sier hun. «Det var et høyt konfliktnivå i etterkant av 911, som deretter gikk noe ned. Nå er konfliktnivået imidlertid igjen på et høydepunkt. Derfor er det viktig at man skriver mer om temaet, og da ikke minst om hvem som tjener på krigene og hvilke interesser som ligger bak.» Korrupt. Tilbake på seminaret beskriver Borghild Tønnessen-krokan fra ForUM at den globale våpenindustrien er fragmentert. «Den er fragmentert og preges av korrupsjon og hemmelighold. Vi må derfor ta statistikken med en klype salt,» sier hun. Hun legger til: «Den tidligere sørafrikanske politikeren Andrew Feinstein, som har skrevet boken The Shadow World: Inside the Global Arms Trade om korrupsjon innen våpenhandel, hevder at hele 40 prosent all korrupsjon i den globale handelen foregår i våpenindustrien.» Hun fortsetter: «For å forhindre at norsk militærmateriell risikerer å gjøre verden farligere må regjeringen skjerpe kontrollen. For eksempel må Norge kreve sluttbrukererklæring også fra våre Nato-allierte, og vi må kreve at norskeide våpenfabrikker i utlandet følger strenge norske regler. Dessuten er det på høy tid at Norge slutter å utruste undertrykkende regimer som Saudi-Arabia militært,» sier Borghild Tønnessen-Krokan. Tønnessen-Krokan er også enig med FNs generalsekretær, fredsbevegelsen og andre som påpeker de enorme summene mange land bruker på opprustning og avskrekking i forhold til hva som brukes på forebygging som tiltak for fred, fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter og mot voldelig ekstremisme og sekterisme. Samtidig påpeker hun at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye penger land bruker på militærmateriell. «Arbeidet rundt eksportkontroll har ikke fått nok fokus. Det er utrolig at ikke mediene skriver mer om det som skjer. Informasjonen er tilgjengelig. Stortingsmeldingen om norsk våpeneksport kommer årlig. Men hva hjelper vel det, når mediene ikke retter sitt søkelys mot det, og partiene ikke tar det alvorlig nok,» sier Tønnessen-Krokan. «Jeg håper det blir mer fokus på det i fremtiden, for det er viktig at mediene følger med på hva som skjer. Det er jo deres demokratiske oppgave.»

- annonse -

- annonse -