Et fattigere Norge

Det er sørgelig at Norges mest spennende forskningsprosjekt stanses etter seks år. Norsk forskning står ved et veiskille etter Culcom.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Den 26. mai arrangeres avslutningskonferansen for Culcom: «Kulturell kompleksitet i det nye Norge».

Avslutningen i seg selv kan virke ubegripelig. Det burde jo snarere være nå at et senter for flerkulturell og grenseoverskridende forskning virkelig startet opp. Men nei. Etter seks år legges sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksens unike prosjekt ned.

Det sies at de beste dør først. Nå vet vi at disse ord i det minste gjelder for norsk humanoria- og samfunnsforskning.

De over 100 Culcom-tilknyttede forskerne har siden høsten 2004 gitt oss innsikt i alt fra iranske menns medievaner i Norge til hvordan dagens unge samer håndterer sin multikulturelle hverdag. Culcoms mål har vært tredelt: For det første skulle man styrke den forskningen ved Universitetet i Oslo som tar opp kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk. For det andre skulle det startes ny forskning gjennom doktorgradsstipender, studentstipender og forskningsfinansiering for etablerte forskere. Og for det tredje hadde Culcom en ambisjon om å spille en aktiv rolle i forhold til en bredere offentlighet.

Alle disse tre punktene synes Culcom å ha oppnådd. Men likevel: Det som skulle være bare starten, ble isteden slutten.

Idédugnad for 10-tallet

Hylland Eriksen innrømmer i dagens Ny Tid at han nok skulle hatt spissere albuer overfor de bevilgende myndigheter. Mulig det. Men hovedproblemet er at de finansieringsansvarlige her ikke har spisset sine ører eller tanker.

Kanskje det også kunne vært kommunisert bedre at «kulturell kompleksitet» ikke bare gjelder «det nye Norge», men vel så mye det «gamle Norge». Vi har nemlig vært flerkulturelle hele tiden, helt siden Harald Hårfagre valgte seg samiske Snøfrid, stammoren for den norske kongerekka, til sin favorittkone. Kanskje slik informasjon hadde fått de styrende til å se at det knapt finnes noe viktigere prosjekt enn dette innenfor dagens samfunnsfag og humaniora.

Spørsmålet blir så: Hva nå? Det er ikke tvil om at Hylland Eriksens prosjekt burde videreføres på en eller annen måte. La oss håpe at neste ukes konferanse kan skape en idédugnad som gjør at disse ideene vil leve videre.

Det er nå på 10-tallet at vi vil komme til å trenge dem. ■

To sinte menn

Debatt. Det vekker naturligvis reaksjoner når Ny Tid skifter eier. Spesielt siden vi er i en prosess etter å ha kommet ut av Mentor Medier, det såkalte Vårt Land-huset, og når vi nå jobber videre for å finne gode løsninger på tvers av landegrenser.

Ikke uventet fortsetter ex-redaktør i det nedlagte «Rebell», Magnus Marsdal, å spre usannheter om oppkjøpet. Men istedenfor å svare på Ny Tids utfordringer fra sist uke, har «styrelederen og utrederen» den siste uka brukt hjemmesidene til Manifest Analyse som en enveis debattkanal med angrep på Ny Tids redaksjon.

Marsdal er tydeligvis ikke vant til kritikk. Istedenfor å svare Ny Tids debattredaksjon og bruke normale debattformer, legger han ut sine innlegg på tenketankens nettsider, uten mulighet til åpen imøtegåelse. Marsdal får en halv million kroner fra Fagforbundet, men spørsmålet er hvor mange av forbundets hardtarbeidende medlemmer som hadde trodd at pengene til «kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid» skulle brukes på denne måten?

Marsdal konspiratoriske og kontrafaktiske beskrivelser har også nå blitt møtt med mange skuldertrekninger eller kritikk, noe som gjør at han bare øker intensiteten i anklagene, uten at de blir sannere av den grunn. Samtidig sier Marsdal at han misliker den globalradikale profilen vi har hatt de senere år. Ikke rart han heller ser Ny Tid død enn rød.

I tillegg har vi så Marsdals tidligere sjef, Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, som gjennomfører sitt rituelle angrep på Ny Tid, slik han gjør hver gang anledningen byr seg.

Ironisk nok har andre medier skrevet at det er samme redaktør som har forsøkt å kjøpe opp og legge ned Ny Tid som publikasjon.

Ny Tid provoserer tydeligvis Braanen. Noen må jo utfordre de etablerte og deres sannheter. Men i likhet med Marsdal gjør Braanen seg igjen til cowboyaktig dommer ved å skyte fra hofta og gjengi misforståelser.

Han tillegger feilaktig undertegnede et sitat fra en Klassekampen-artikkel, avvist i hans egen avis, om at jeg skal ha sagt at noen av våre eiere står i Evensmo-tradisjonen. Nok en gang: Det har jeg aldri sagt eller blitt sitert på. Vi har hele tiden kun påpekt det faktum at andre, med bedre intensjoner enn Marsdal & Braanen, bidrar for å føre avisa videre som en uavhengig publikasjon, i forsøksvis forlengelse av en tradisjon vi er svært ydmyke overfor.

Det er nok av misforståelser å rette opp etter de mange underlige framstillingene de siste to ukene. Tiden får vise hvor mange av dem vi rekker over. ■

---
DEL