Et episk vennskap

En ny utstilling i Akademie der Künste i Berlin viser det innfløkte forholdet mellom tenkeren Walter Benjamin og dikteren Bertolt Brecht.

Kohler er fast anmelder for Ny Tid.
Email: hansgkkohler@web.de
Publisert: 2017-12-01

Benjamin und Brecht. Denken in Extremen – «Benjamin og Brecht. Ekstrem tenkning» – er tittelen på «stereoutstillingen» like ved S-Bahn-stasjonen Bellevue i Tiergarten i Berlin. På åpningen sto publikum som sild i tønne. En hittil upublisert avisartikkel av Walter Benjamin trakk spesielt mye oppmerksomhet: «Hva er det episke teater?» lå engang klar på desken til Frankfurter Zeitung, men ble i siste liten trukket tilbake av redaktør Bernhard Diebold, som hadde lite til overs for Brechts episke teaterkonsept. I margen kan man se Diebolds polemiske kommentarer skriblet ned med blyant. Han mente at det episke teateret rett og slett var vås («Affentheater»). Om Brechts nye teaterform skrev Benjamin: «Det episke teater setter spørsmålstegn ved underholdningskarakteren til teatret. Dette ryster teatrets samfunnsmessige betydning i grunnvollene ved å frata teatret dets funksjon i det kapitalistiske systemet – og kritiserer dets privilegier.» Brecht skrev: «Det episke teater er ikke det poetiske eller det politiske eller det biografiske eller det emosjonsløse. Det episke ved episk teater er utelukkende det episke i seg selv. […] Det kollektivistiske teatrets nye form kan bare være episk.»

Fellesprosjekt. Forholdet mellom Brecht og Benjamin var komplisert, men like fullt mangfoldig og produktivt. I den nylig utkomne Benjamin-biografien av Lorenz Jäger vies et helt kapittel til relasjonen mellom de to. Her blir Benjamin nærmest beskrevet som en som fotfølger Brecht. Han sniker seg innpå dramatikeren, nekter å gi slipp på ham og blir til slutt godtatt av den forfulgte. I 1924 introduseres de to for hverandre første gang, etter Benjamins ønske. Først i 1929–30 etableres et vennskap mellom de to intellektuelle som etter hvert resulterer i flere fellesprosjekter: Brecht og Benjamin utvikler en typologi om det å bo, diskuterer tilvante tankemønstre og møblert tenkning. Et annet prosjekt var en krimserie (Mordet i heissjakten) som aldri ble publisert. De planla et tidsskrift kalt «Krise og kritikk» i samarbeid med forlaget Rowohlt. Dette skulle bli en publikasjon som hadde til hensikt å fremme en form for inngripende tenkning; på vår tids språk kunne man kanskje definere det som …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.