Et episk vennskap


En ny utstilling i Akademie der Künste i Berlin viser det innfløkte forholdet mellom tenkeren Walter Benjamin og dikteren Bertolt Brecht.

Kohler er fast anmelder for Ny Tid.
Email: hansgkkohler@web.de
Publisert: 2017-12-01

Benjamin und Brecht. Denken in Extremen – «Benjamin og Brecht. Ekstrem tenkning» – er tittelen på «stereoutstillingen» like ved S-Bahn-stasjonen Bellevue i Tiergarten i Berlin. På åpningen sto publikum som sild i tønne. En hittil upublisert avisartikkel av Walter Benjamin trakk spesielt mye oppmerksomhet: «Hva er det episke teater?» lå engang klar på desken til Frankfurter Zeitung, men ble i siste liten trukket tilbake av redaktør Bernhard Diebold, som hadde lite til overs for Brechts episke teaterkonsept. I margen kan man se Diebolds polemiske kommentarer skriblet ned med blyant. Han mente at det episke teateret rett og slett var vås («Affentheater»). Om Brechts nye teaterform skrev Benjamin: «Det episke teater setter spørsmålstegn ved underholdningskarakteren til teatret. Dette ryster teatrets samfunnsmessige betydning i grunnvollene ved å frata teatret dets funksjon i det kapitalistiske systemet – og kritiserer dets privilegier.» Brecht skrev: «Det episke teater er ikke det poetiske eller det politiske eller det biografiske eller det emosjonsløse. Det episke ved episk teater er utelukkende det episke i seg selv. […] Det kollektivistiske teatrets nye form kan bare være episk.»

Fellesprosjekt. Forholdet mellom Brecht og Benjamin var komplisert, men like fullt mangfoldig og produktivt. I den nylig utkomne Benjamin-biografien av Lorenz Jäger vies et helt kapittel til relasjonen mellom de to. Her blir Benjamin nærmest beskrevet som en som fotfølger Brecht. Han sniker seg innpå dramatikeren, nekter å gi slipp på ham og blir til slutt godtatt av den forfulgte. I 1924 introduseres de to for hverandre første gang, etter Benjamins ønske. Først i 1929–30 etableres et vennskap mellom de to intellektuelle som etter hvert resulterer i flere fellesprosjekter: Brecht og Benjamin utvikler en typologi om det å bo, diskuterer tilvante tankemønstre og møblert tenkning. Et annet prosjekt var en krimserie (Mordet i heissjakten) som aldri ble publisert. De planla et tidsskrift kalt «Krise og kritikk» i samarbeid med forlaget Rowohlt. Dette skulle bli en publikasjon som hadde til hensikt å fremme en form for inngripende tenkning; på vår tids språk kunne man kanskje definere det som …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)