Et elektromagnetisk monster

Hva om du kunne koble hjernen din til en mobil harddisk og kjøre den på datamaskinen. Ville datamaskinen i så fall kunne tenke og føle som en sapiens? Ville datamaskinen være deg? 

 

9788280877369I Yuval Noah Hararis bok om menneskehetens historie, Sapiens, heter det siste og 20. kapittelet «Homo sapiens’ endelikt». Kapittelet er en pandang til Huxleys Brave New World og Spielbergs Jurassic Park – og det som i skrivende stund pågår i mange amerikanske laboratorier, er nok til å gi oss bakoversveis, all den stund den bioteknologiske revolusjonen ikke bare setter «et øre av storfebruskceller på ryggen til en mus», men også, som en forsker på Havard University foreslår: «Nå som neandertalgenomprosjektet er fullført, kan vi implantere rekonstruert neandertaler-DNA i en sapiens-eggcelle og dermed produsere det første neandertalerbarnet på 30 000 år […] Flere kvinner har allerede tilbudt seg å være surrogatmor for neandertalerbarnet.»

Men det er mer, mye mer, som det så lenge har stått i bøkene til science fiction-forfatterne. Vi har hørt om denne underlige skapningen kyborgen, som er en krysning av organiske og uorganiske materialer som mennesker med bioniske tillegg; det som begynte med briller, gebiss, pacemakere, kunstige hender og føtter etter å ha tråkket på miner eller blitt skadd i trafikkulykker, med andre ord proteser, men nå skriver Harari om noe helt annet og svært sofistikert: «Den siste generasjonen av høreapparater blir av og til kalt ‘bioniske ører’. Innretningen består av et implantat som absorberer lyd gjennom en mikrofon som er plassert i det ytre øret. Implantatet filtrerer lyder, identifiserer menneskestemmer og overfører dem til elektriske signaler som sendes rett til hørselnerven og videre til hjernen.»

Bioniske armer. Nå er det ikke bare Huxley eller Spielbergs uhyggelige verden vi ser omrisset av, men også Camerons Avatar-univers – det er kroppens fullstendige utskifting. Om ikke så lenge er det hodet som blir byttet ut, hvem er vi da, uten hodet, eller med en annens hjerne, ikke forbyttet bare, men omdannet nevrologisk til en annen hjernestamme? Og alt det som er inne i hodet følger med – hvem er vi da? Noe nytt i forlengelsen av homo sapiens’ virkningshistorie, eller det vi kaller for sjelen, om ikke laborantene er så kyniske at de ikke bryr seg om det sjelelige, bare om det organiske og det uorganiske; altså om det bioniske fungerer, og med det neandertaliske in mente, om noen er gale nok til å kunne fremprovosere, via en homo sapiens, som fødebærer et neandertalerfoster, og ved å innplantere bioniske armer – «den amerikanske elektrikeren Sullivan mistet begge armene opp til skuldrene i en ulykke i 2001. I dag har han to bioniske armer […] Det spesielle med Sullivans nye armer er at de styrers med tankekraft» – på en voksen neandertaler, for «bioniske armer kan for eksempel lages langt sterkere enn de organiske og få selv en verdensmester i boksing til å føle seg som en svekling».

Øyeprotese og kyborghai. Men alt dette har også en praktisk side som er av det gode, før det militære omgjør dette til noe annet og som kan bli et grusomt våpen: «Retina Implant», som er et tysk selskap, er i ferd med å lage en annen type protese; en retinaprotese som kan hjelpe blinde mennesker til å få noe av synet tilbake. Det er en mikroskopisk brikke som plasseres inn i pasientens øye, og fotoceller «absorberer lys som treffer øyet og omdanner det til elektrisk energi, som stimulerer de intakte nervecellene i netthinnen. Nerveimpulsene fra disse cellene stimuler hjernen, og der blir de omdannet til syn. Så langt gjør denne teknologien det mulig for pasienter å orientere seg i rommet, identifiserer bokstaver og til og med gjenkjenne ansikter.»

DARPA, Direktoratet som styrer det amerikanske forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsprosjekter, er på tampen, sies det, til å omdanne insekter til kyborger; dette er virkelig en ny verden – for meg, ikke for de amerikanske våpeningeniørene, for dem er dette gefundenes fressen, for å få en flue eller en kakerlakk implantert med elektroniske prosessorer, slik at de kan fly, lette og lande hvor som helst, mens de, på gulvet, inntil skosålene til en nordkoreansk general, eller på veggen til den russiske ambassaden hvor som helst i verden, om ikke på kontoret til en russisk femstjerners general, under taket som en organisk flue eller myhank, filmer og tar opp lyden mellom generalen og hans overordnede. I filmen Eye in the Sky av Gevin Hood (2015) spiller Helen Mirren en engelsk offiser som leder et angrep på en terrorcelle i Kenya. For å komme inn i et hus bruker det engelske forsvaret, via en agent på stedet, en mutert bille fra en mobiltelefon til å fly inn i huset og fra en takbjelke filme det hele som igjen blir tilbakesendt til Mirren i England og deres allierte i USA.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.